En meget spesiell historie om hvordan punken knuste drømmer.

 Lyttelua er ikke typen som banker på døra med alle følelsene utenpå skjorta. Han er først og fremst en hyggelig drittsekk som hisser seg opp over alt og ingenting.

Men det faktum at han er en ustabil liten rakker, resulterer av og til i at han rakner og nøster seg sammen. Når han er på sitt tristeste triste blir han så sentimental at absolutt at flyter. Snørr, tårer – ja alt.

For et par dager siden, etter å ha brukt kjempebjørnekjekser som paraplyer i Pommacen, stirret han nok en gang avgrunnen i fleisen. Raset av følelser var så enormt at selv jeg lot tårene renne i strie strømmer.

Men det som nok rammet Lua hardest var det faktum at han, mens punken erobret by etter by, fremdeles digga «Endless Flight»-skiva til krølltoppen fra Brighton, Leo Sayer. Noe som ble brukt mot ham resten av ungdomstiden.

Da jeg forleden satte på Leo Sayers «Singles A&Bs » var jeg uvitende om Luas  meget ambivalent forhold til Leo. Jeg mener, mannen henger tross alt på veggen i stua. Men da «You Make Me Feel Like Dancing» fylte stuerommet, tilta Lua primtime. Tre sekunder senere hoppet han opp og ned på det han trodde var Leo-bildet.

Da han, blindet av tårer, oppdager at han hoppet på Johnny Thunders-bildet som henger ved siden av Leo over stereoanlegget, falt han sammen som om verden hadde pepret han med pepperspray.

Etter et par digre slurker Pommac med kjempebjørnekjekssmak, kom sannheten for en dag.

– Jeg elsker og hater «You Make Me Feel Like Dancing».

– Du trenger ikke…

– Holdt kjeft, din skrotnisse. Kan’ke se at du hat rekki opp handa. Jeg må hekle ting på plass.

– Hekl i vei.

– Faen, det er så tungt. Hvordan kunne du, Hetty? Jeg elsker deg ennå. Måten du duva rundt inni meg.

Lua griner som en pungrotte, men etter å ha flerra i seg en Troika er’n på sporet igjen. Huset på prærien er blåbær sammenlignet med scenene som utspiller seg hjemme i stua hos Lyttelua.

– Hu svikta meg mens vi dansa til favorittsangen vår. Midt i «You Make Me Feel Like Dancing» begynte a å le av meg. I det Leo traff falsetten som ingen andre, reiv Hetty av seg Leo-skjorta jeg hadde kjøpt til a i Hartlepool. Først blei jeg så opphissa at blodet raste gjennom kroppen som et kubein, men da jeg oppdaget at bildet av…

Flommen av tårer er så kraftig at jeg ser meg nødt til å hente en bøtte og et digert håndkle. Lua er fullstendig oppløst. Knust til singel. Knust av sorg.

… Johnny Rotten var avbildet på ei flunkende ny t-skjorte unner Leo-skjorta, gikk jeg i bakken som ei kjerring på valium. Den rottene kødden og resten av pistolene ødela livet mitt. Fra å være konge med Leo-sveis og slengbukser, ble jeg forvandlet til mobbeofferet over alle mobbeofre.

– Hetty, som hadde svikta meg til fordel for en hanekam, fortalte alle om forholdet mitt til Leo. Hu lo meg opp i trynet og ga meg finger’n. Til slutt måtte jeg grave ned alle Leo-skivene mine i hagan. Men «Endless Flight»-skiva, diamanten i samlinga mi, klarte jeg ikke å legge i jorda.

Stillheten senker seg. Lua tørker tårer raskere en propellen på et helikopter. Han plukker forsiktig opp det ødelagte bilde av Johnny T. fra gulvet og trykker det mot brystet.

– Leo, min Leo, snufser luefanten og slenger seg ned i sofaen mellom Faces-boksen og et hav av musikkblader.

– Jeg måtte spelle «Endless Flight» i skjul. Sønnen til distriktets kuleste topplue, måtte leve et dobbeltliv. Et liv mellom Joe Strummer og Leo Sayer. Jeg bytta på å spelle «Sandinista» og «Endless Flight». Og til slutt kom raset. Hue mitt klikka og plutselig var jeg solist i det lokale tensing-koret. Jeg ba om nåde og fikk et bilde av Jesus i badebukse og to fiskepinner mellom henda.

– Hva skjedde med Hetty?

– Hetty fikk hetta og dro til Lahti.

– Lahti, mener du at ….. herregud ble Hetty…

– Jepp, hu blei ei aggressiv lita finlandshette som ble gjennomhulla av 19 kuler da a skulle gjennomføre sitt niende ran. Jenta mi blei så skadeskutt at legene måtte sy a om til en kalott på operasjonsbordet.

– Herregud, Lua….

– Jesus i badebukse… gi meg en Pommac.