Plateanmeldelse: Jackson Browne – «Downhill From Everywhere» (album, 2021)

Det er alltid en begivenhet når Jackson Browne gir ut ny musikk. Bare det å høre stemmen hans omringet av nye musikalske arrangementer, er nok til å få undertegnede til å smile bredt. Og nå er han her med et nytt album som var så godt som ferdigstilt før pandemien rammet oss.

Etter å ha gitt ut noen fantastiske album på 70-og 80-tallet, kan det ikke alltid ha vært lett å være Jackson Browne, tenker jeg ofte. For hvordan skal man klare å gjenskaper magien som oppstod på plater som for eksempel «Late For The Sky» (1974) og «The Pretender» (1977)?

Browne la lista så høyt på 70-tallet at han ble et musikalsk forbilde for mange musikere som vokste opp i kjølevannet av Laurel Canyon-gjengens musikalske bedrifter. En gjeng som foruten Browne selv, bestod av blant andre James Taylor, Eagles, Joni Mitchell, Warren Zevon og Fleetwood Mac.

Men, selvom Browne kanskje aldri helt har klart å nå de samme musikalske høydene igjen, har han utvilsomt maktet å gi ut opptil flere sterke album også etter sin gylne epoke på 70-tallet.

Som for eksempel nyfødte «Downhill From Everywhere», et album der Browne nok en gang evner å lage låter der gode melodier og oppegående tekster går hånd i hånd. Men, selvom Browne er en svært samfunnsengasjert fyr, har han alltid vært opptatt av at sangene først og fremst må fungere melodisk og arrangementsmessig. Noe han har lyktes med på «Downhill From Everywhere» der særlig låter som «Still Looking For Something», «My Cleveland Heart», «The Dreamer», «Love Is Love» og «A Human Touch», er i besittelse av store mengder melodiøs kraft. Sistnevnte, en nydelig ballade med Leslie Mendelson, er i skrivende stund i ferd med å nå himmelhvelvingen.

Når det er sagt; Brownes engasjement for sosial rettferdighet, miljøvern og «å tenke sjæl», vies stor plass i flere av tekstene på «Downhill From Everywhere». Ikke i form av bombastiske meninger, men som spørsmål og refleksjoner som tar temperaturen på hvordan tilstanden er her og nå på Moder Jord. Spørsmål og refleksjoner pakket inn i et lydbilde som er svært typisk for Browne, og der særlig gitarsoundet er lett gjenkjennelig.

Tittellåta, «The Dreamer» og «Until Justice Is Real» er tre gode eksempler på at Browne fremdeles er en svært oppegående og samfunnsengasjert artist som skriver låter og tekster som handler om problemstillinger det er viktig å ta inn over seg. Som for eksempel menneskerettigheter, forurensning av havet og viktigheten av å stille kritiske spørsmål. På sistnevnte låt er fokuset på tid påfallende, noe som trolig skyldes en kombinasjon av at Browne selv er blitt 73 år og at det begynner å haste med og løse flere av de utfordringene verdenssamfunnet er stilt ovenfor.

Selvom «Downhill From Everywhere» neppe blander seg inn i tetsjiktet av Brownes utgivelser, er dette et meget godt album som vokser for hver gjennomlytting, og der særlig tittellåta, «Still Looking For Something», «Minutes To Downtown», «My Cleveland Heart», «A Human Touch», «The Dreamer»,  «Until Justice Is Real» og «A Little Soon To Say» virkelig skinner.

Om du digger Jackson Browne er denne plata selvfølgelig et must. Alt annet ville være galskap!