Plateanmeldelse: Savoy – «Under» (album, 2024)
Savoys forrige album, «See The Beauty In Your Drab Hometown», var så feiende flott at det havnet på tredjeplass da Popklikk kåret årets beste norske plater fra 2018. Noe vi blant annet begrunner på følgende vis:
«Det er sjelden kost at alle låtene på en longplayer har noe å by på. Men på «See The Beauty In Your Drab Hometown» er dette tilfelle. For umiddelbart å komme under huden på albumet, anbefaler vi å begynne med «January Thaw» og «Sunlit Byways», to låter med så mye melodiøs kraft at sola garantert vil skinne på fjernsynsskjermen i lang tid fremover.»
Savoy består som kjent av ekteparet Lauren og Paul Waaktaar-Savoy og trommeslager Frode Unneland.
Fem år senere er Savoy tilbake med «Under», som akkurat som forgjengeren kun består av låter som har noe å by på. Noe som i seg selv er imponerende. At forgjengeren muligens bestod av enkelte låter som som traff mer umiddelbart enn låtene på nykomlingen, betyr ingenting så lenge låtene vokser seg store og sterke etter noen gjennomlyttinger. Noe de definitivt gjør, for alle låtene på «Under» er i besittelse av en iboende melodisk kraft som på nennsomt vis dytter låtene framover på eksemplarisk vis.
Der hjelper også godt på at musikken er plassert inn i en moderne og svært gjennomarbeidet produksjon der et vitalt og lekent lydbilde tilfører låtene en fin blanding av velbehag og energi. Et lydbilde der det er gjort plass til både strykearrangementer og elektroniske duppedipper.
Noe av der flotteste med «Under» er at kjæresteparet Pål og Lauren synger så fint hele plata gjennom, både hver for seg og sammen. Koringene, som dukker opp rett som det er, tilfører musikken både friskhet og oppleves som et melodiøst kosttilskudd.
«Under» fremstår umiddelbart som et klassisk popalbum, der melodiene etter hvert faller på plass. At det på flere av låtene tas i bruk diverse tempovekslinger, bidrar til at musikken oppleves som både dynamisk og variert.
At tankene nå og da går til a-ha, er helt naturlig, men brorparten av låtene beveger seg i et musikalsk landskap der en lun veksling mellom pop og rock dominerer. Selv hører undertegnede inspirasjon fra for eksempel The Beatles og Kirsty MacColl underveis, men først og fremst hører jeg to låtskriveren som sammen har lyktes med å skape et eget musikals univers. Unnelands bidrar også med mye eminent tromming (og sikkert også noe mer).
Savoy er på sitt mest sjarmerende når de i «Camden Palace Cronicles», synger om en kjole Pål kjøpte til Lauren en gang for lenge, lenge siden. Men, det er så mye å glede seg over på «Under» at det er etter store mengder med lytting har blitt vanskelig å plukke ut favoritter. Men begynner man med «Lonely Surfer», «Digital River», «Pure as Driven Snow», tittellåta, «Coming Down og nevnte «Camden Palace Cronicles», tipper jeg at de fleste knekker koden allerede på første forsøk.
