Plateanmeldelse: The Lilac Time – «Return To Us» (album)

The Lilac Times forrige album, «No Sad Songs», var så feiende flott at det med letthet snek seg inn da vi kåret årets beste plater i 2015. Noe som skyldes at jeg alltid har likt bandet, og at «No Sad Songs» utvilsomt er noe av det beste Stephen Duffy og gjengen har gitt verden. Stephen Duffy, som en gang for veldig lenge siden, startet musikkarrieren sin i Duran Duran. Han har også samarbeidet med blant andre Robbie Williams.

Jeg falt umiddelbart for The Lilac Times selvtitulerte debutalbumet fra 1987, og hørte også mye på «Paradise Circus» (1989) og «&Love For All»(1990), sistnevnte produsert av Andy Partridge og John Leckie.

Da bandet ble oppløst i 1990, etter et album på Andy McGees legendariske plateselskapet Creation Records, slapp Stephen Duffy et par fine soloalbum som resulterte i noen aldeles utmerkede låter.

Så joda, jeg har alltid heiet på Duffy og The Lilac Time.

Da jeg hørte «Return To Us» første gang ble jeg en anelse skuffet, men etter noen gjennomspillinger var jeg mer enn en anelse begeistret. For «Return To Us» er ikke et album som skriker etter oppmerksomhet, det er et album, som fordi det lister seg framover, trenger litt tid før det erobrer lytteren.

Den effektive produksjonen – der kassegitarer, steelgitarer og feler spiller hovedrollen – tilfører låtene både en behagelig letthet og et varmt og luftig lydbilde. Duffys evne til å lage iørefallende melodier gjennomsyrer alle låtene på plata, men det tar som sagt litt tid før melodiene dukker opp til overflaten. Noe nydelige «March To The Docks», «The Hills of Cinnamon» og «The River Runs Both Ways» er gode eksempler på. Når det er sagt; «(I’m) A Believer», «The Simple Things» og tittellåta treffer blink på første forsøk.

Når Duffy også fikser å lage interessante og intelligente tekster, er det bare å reise seg opp og applaudere. The Lilac Time har nemlig laget nok et album som fortjener langt flere lyttere enn tilfelle har vært så langt i karrieren.