Plateanmeldelse: Avind – «Stiller altfor mange krav» (album, 2023)

Oslobaserte Avind hadde sin spede start som Tonje Tafjord sin baby på begynnelsen av forrige tiår.Tonje kommer fra ei lita bygd på Sunnmøre, bodde en tid i Trondheim, før hun flytta til Oslo i 2010. Mye vann har rent i havet siden den gang og Avind har vokst til å bli et indieband av format. De albumdebuterte med «Evig blenda» i 2018 og ga ut den kritikerroste andreplata «Ta sjansen» i 2021.

Nå er de altså ute med den ferske fullengderen «Stiller altfor mange krav». Avind går kanskje litt motstrøms i forhold til hypen med sin norskspråklige indierock, men de er et band i rivende utvikling, med strålende meloditeft og en til tider herlig postpønka attityde. Styrken ligger i det varierte uttrykket, du vet aldri hva som kommer i neste spor. Det viser de til fulle på denne nye, gitarbaserte skiva. Et ankepunkt i den ellers utsøkte produksjonen, er at vokalen er produsert såpass lavt at man må lytte nøye for å få med seg tekstene, men det er et grep som fremhever bandet Avind sterkere enn før. Tankene går uavlatelig til band som Kråkesølv, Frøkedal og et par kjente navn innen bergensbølgen når man hører Avind.

Plata åpner med den mektige «Barbeint på grus». En drøm av en låt! Avind på sitt beste, samspilte og dristige med ambisiøse arrangement. Rockelåten «Schubert» røsker godt opp midt i settet. På fine «Tankegartnaren» og «Puslespel» får de vokal drahjelp fra Louien. Nyinnspillinga av den glimrende «Stummande mør(k)e» (lett omskrevet tittel) er siste låt ut på denne plata. Originalversjonen finnes på EP’en med samme navn fra 2015. Som tittelen antyder er den en kommentar om både heimbygda og byen slik Tonje opplevde tilværelsen for noen år tilbake.

Beste spor: «Barbeint på grus», «Schubert», «Tankegartnaren», «Ikkje tenk på det», «Naken» og Stummande mør(k)e».

Avind betyr som kjent misunnelse eller nag, og det er nettopp det man føler på når man hører «Stiller altfor mange krav»: Misunnelsesverdig bra!