Popklikk vil i tiden framover mot julaften og i romjulen, benytte anledningen til å republisere anmeldelser av plater vi mener er blant årets beste. Men, selve kåringen av årets beste musikk skjer – som alltid- først i midten av januar. Kvalitetsikring, kalles det visst. Noe intens lytting på årets mange kandidater i løpet av juleferien er med på å sikre.
Her kan du lese om ett av gullkornene som fort kan ende opp på en av Popklikks «Årets beste»-lister:
Plateanmeldelse: The Beths – «Expert In A Dying Field» (album, 2022)
New Zealandske The Beths er ute med sitt tredje, «Expert In A Dying Field». Bandnavnet har de selvfølgelig tatt fra frontdame Elizabeth Stokes. Popklikk elsker The Beths, og har tidligere anmeldt de to foregående albumene:
Debutplata, «Future Me Hates Me» (2018) ble behørig omtalt av Popklikk-Morten:
«Glitrende høyoktan, gitardominert powerpop av raske, kvikke ungdommelige sporten vi aldri går lei av… Band som Best Coast, Sleater-Kinney og The Pains of Being Pure at Heart er brukbare referanser, eller the Go-Go’s og tidlig the Bangles, for den saks skyld. Morsomt, friskt og feiende flott!»
Popklikk-Espen (den yngre) om The Beths’ andrealbum, «Jump Rope Gazers» (2020):
«Jump Rope Gazers» er et friskt pust i denne platesommeren! (…) fortsetter med den energiske og konsise gitarpopen fra debuten, men også fordi de mikser det opp med både såre øyeblikk og mid-tempo pop som er særdeles tiltalende for denne anmelderen. Her har Stokes fått en litt bredere lydmessig palett å spille på når hun synger sine små-nevrotiske og livsbetraktende tekster.
På «Expert In A Dying Field» videreforedler The Beths formelen fra forrige album. Det betyr at vi får servert melodiøs powerpop og vakre vokalharmonier i veksling med tøffe støyparti. Den utrolig fine tittellåten er et godt eksempel på dette med sin herlige temagitar. Gitarist Jonathan Pearce er forresten oppført som produsent og mikser denne gang, og den jobben har han utført på forbilledlig vis. Bassist Benjamin Sinclair og trommis Tristan Deck står bak den særdeles tighte rytmeseksjonen.
«Knees Deep» er en liten popperle. Singlen «Silence Is Golden» åpner med et signaturriff fra øverste hylle. Hele låten roper «hit» og det hele er så catchy og vanedannende som det kan få blitt.
Min personlige favoritt er likevel den uforskammet gode «Your Side». Noe mer nedtonet, men likevel veldig catchy på en Cranberries-måte (kan det være chorusen på gitaren?), med sine handclaps, vakre refreng og et herlig mellomspill på gitar etter 2.40 som bare må høres. Vi snakker låtskriving på høyt nivå.
Andre høydepunkt er «When You Know You Know», «A Passing Rain» og den rolige avslutninga, «2am», som nesten kunne vært en Death Cab For Cutie-låt. The Beths har da også spilt support for Death Cab på turné i 2019.
The Beths fråtser uhemmet i musikkhistorien, men høres likevel aldri ut som noen andre enn seg selv. Resultatet er blitt uanstendig bra og «Expert In A DyingField» er bandets tredje kanonalbum på rad. Mon tro hva de har i vannet der nede på andre siden av planeten?
Foto: Carpark Records
