Ute faller regnet. Lyden av stillhet. Lyden av myke steg og slowmotion.

På Popklikk-kontoret sitter Redaktøsen, Herman og Espen og later som om alt er helt knall.

Men sannheten er at det liksom ikke vill seg helt i dag.

– Hjertet mitt er litt mørkt, sier Herman og slenger Donald-bladet forsiktig ned på det gråmalte tregulvet.

– Selv ikke Langbein makter å jage bort mørket. Nå må jeg stole på Fantomet, han pleier å fikse biffen

– Jeg har tenkt på barten til Nietzsche i hele dag, sukker Espen oppgitt.

– Den nekter liksom å flytte ut av hue mitt. Viljen min er helt maktesløs.  Selv ikke Redaktøsens makeløse makroner klarte å rydde opp i huet mitt.

– Jeg tenker på ville hester og kanonball, jeg, slenger Tøsen inn. Hun sitter i velurstolen og prøver å skrive noen kloke ord om høstutstillingen som ennå ikke har funnet sted.

– Tipper det blir mange bilder uten rammer, mumler hun til seg selv.

– Kanskje noen maler et portrett av Scott Walker på en regntung dag? Hermans ord beveger seg sakte rundt i rommet.

Nja, svarer Espen. Jeg har mer trua på Leonard Cohen. Eller hva med med morra til tante Sofie?

Og vips, nok en spilleliste.

En spilleliste for regntunge dager og myke steg i gresset.