Plateanmeldelser: Harpreet Bansal Band – «Movements» (album, 2020)
Harpreet Bansal Band spiller musikk i senter og bevegelse. Samtidig, tidløs og universell verdensmusikk. Jeg har lenge vært begeistret for musikken hennes, og så fram til denne utgivelsen fra Harpreet og bandet. Temaet i åpningssporet leder oss rett inn i naturens dans. En dag i oktober. Løvet på gatene. Høstluften. Årstidens rytme og bevegelser. «Movements» er musikk med substans og luftighet som balanserer elementene; jord, luft, ild og vann.
Lyden er ikke klinisk studiotørr. Plata har et friere konsertpreg, og ble spilt inn i Kampen kirke for ett år siden. Dette er musikk i bevegelse, men som ikke mister senter. Låtene er elegante og bærer et sikkert overblikk. Instrumenteringen er sjeldent spennende, i et helt akustisk lydbilde, med harmonium, cello, kontrabass, perkusjon og santur, som gir bredde til Harpreets fiolin. Santuren stammer helt tilbake til Mesopotamia og sivilisasjonens opprinnelse. Den låter nydelig sammen med det indiske harmoniumet. Bandet spiller med full forståelse for musikkens iboende kraft i formidling av det tidløse. Dirrende strenger fra bass, cello og Harpreets fiolin. Tyngde og letthet. Jord og luft.
Her er lange, glidende toner som spiller seg ut over leken rytmisk bevegelse, men også kule riff med en dybde og kraftfullhet som riff-basert rockmusikk sjelden berører. «Movements» er verdensmusikk av høy klasse. Bansal utforsker et landskap som både er personlig og samtidig «universelt etnisk». Noen steder tenker jeg på «Oregon», men også et samtidig prosjekt som «Quiter than Silence». Dette er musikk som bærer musikkens opprinnelige kraft inntakt.
Pytagoras mente at alt liv i universet består av tonale svingninger i et harmonisk og matematisk forhold til hverandre, alle med utgangspunkt i den første tonen. Det samme forholdet, som ellers i naturen, finnes i mennesket. Musikkens helende egenskaper virker gjennom vibrasjonene som «treffer» ulike steder i kroppen. Den klassiske indiske musikkens «nadis» resonnerer i kroppens harmonerende energipunkter.
I kirkens liturgi og seremonier hører vi den samme bevegelsen. Prestens stemme er «eneren» der svingningen starter. Du finner variasjoner av utrykket, fra den koptiske kirken til den underlige gæliske salmesangen, som beveger seg fram og tilbake, lik dønningene mot kysten nord i Skottland. Bevegelsene i den store bølgen. Harpreet Bansal Band spiller musikk i bevegelse og balanse.
