Plateanmeldelse: The Slow Show – «Subtle Love» (album, 2023)

Manchester-bandet The Slow Show er ute med albumet «Subtle Love». Her i Popklikk likte vi godt det forrige, «Still Life» (2022), som vi omtalte i følgende ordelag: «Majestetisk … den gigantiske barytonstemmen til vokalist Rob Goodwin er et mektig våpen …hele plata har en beroligende virkning og anbefales på lik linje med fisking eller en godværsdag i påskefjellet». Majestetisk og episk indiepop – Popklikk

Goodwin & co følger opp med mer av det samme som på den forrige plata; fokuserte, orkestrerte låter og episke refreng. Produksjon og utførelse står til toppkarakter og plata er som balsam for ørene.

Det hele åpner harmonisterkt og filmatisk med «Roulette» og «Tides», men for min del er det fra låt nummer tre at ting virkelig tar av; «Learning To Dance» er en formidabel og episk feelgood-låt, som topper seg idet koret kommer inn etter 2.55 på linja «Can you see it getting better, feel it getting better». Ja, vi kan absolutt både se og føle det.

Tittellåt og ballade «Subtle Love» er også et sterkt kort. Neste virkelige godbit er førstesingelen, «One Shot». Her får The Slow Show inn en skikkelig fulltreffer av en låt, så tilgjengelig og catchy som bandet bare kan få blitt.

Et ankepunkt er at plata blir litt i overkant romantisk og at tekstene omfavner og de mer behagelige sidene av livet i såpass stor grad at man tar seg i å savne litt genuin hjertesmerte. Den karakteristiske og melankolske klangen i barytonstemmen til Goodwin er i grunnen det som skiller The Slow Show fra å bli et skikkelig flinkisband, men på «Lament» synger i hvert fall Goodwin om savn og lengsel. Den fine «Trainride» er også innom de dypere lag av følelsesregisteret.

The Slow Show runder av i denne omgang med «Pale», Goodwin er i crooner-hjørnet med blåsere og ektefølt piano. Albumet er som et kjærkommet avbrekk i hverdagen. Det må være lov å føle seg litt oppløftet en gang i blant.