Plateanmeldelse: Crowded House – «Gravity Stairs» (album, 2024)

Crowded House fortsetter der de slapp på sitt siste album fra 2021 («Dreamers Are Waiting»), med herlige pop-melodier som flyter av gårde på et elektronisk teppe. Sjefen sjøl, Neil Finn, kaller nå Crowded House for et «familyband».

Musikerne på «Gravity Stairs» er de samme som på «Dreamers Are Waiting». Neils sønner, Liam (gitar) og Elroy (trommer), danner den ekte familien, mens Nick Seymour (bass) har vært med Crowded House siden starten i 1985, og produsent og tangentmann Mitchell Froom er innlemmet i bandet som fullverdig medlem.

Først noen ord om coveret til «Gravity Stairs». Uten å jukse hadde jeg en liten mistanke om at bassist, og nå også tegner, Nick Seymour hadde latt seg inspirere av The Beatles og coveret til «Revolver». Noe som ved nærmere undersøkelse, viste seg å være riktig.

«Gravity Stairs» blir av Neil Finn sammenlignet med en metafor for å bli eldre og bli klar over sin egen dødelighet. Sjekk intervju med Neil på YouTube om du vil vite mer.

Men hva med musikken?

Albumet starter med nydelige «Magic Piano», med en flott melodi og bassen til Seymour er «outstanding». «Teenage Summer» greier ikke å engasjere like mye som «Magic», men Liam Finns «The Howl» tar oss tilbake på sporet, og med Beatles-Inspirerte «All That I Can Ever Own» er vi definitivt der vi skal være. 

Singelen «Oh Hi» flørter med ELO, og med et refreng som smyger seg inn i hjernebarken kan jeg skjønne valget. På «Some Greater Plan (for Claire)» kommer et av høydepunktene for meg. Storebror Tim har vært innom og når brødrene synger sammen blir det magi.

«Black Water», «White Circle», «Blurry Grass», «I Can’t Keep Up With You» og «Thirsty» er også pop-låter av ypperste klasse. Albumet avsluttes med min personlige favoritt, «Night Song», en låt som tok meg med storm umiddelbart.

La oss håpe at Crowded House fortsetter å gi oss herlig drømmepop i årene som kommer. For drømmen er på ingen måte over.