Plateanmeldelse: Gold Star – «How To Shoot The Moon» (album, 2024)
Hvis du googler navnet Gold Star får du opp en lang rekke med tips til solfylte reisemål, men bak navnet skjuler også artisten Marion Rabenreither seg, en fyr som ble født i Østerrike, men har vokst opp i Los Angeles.
Musikken til Gold Star er på alle måter også forankret i den mest erke-amerikanske musikalske tradisjonen du kan tenke deg; en dose tidløs bluesete heartland-rock kombinert med rene stadionlåter, hvor kassegitar, piano, munnspill og slide-gitar er viktige ingredienser.
Litt på samme måte som hos Dylan, Ryan Adams, Bright Eyes, eller The War On Drugs for den saks skyld. Heldigvis for oss har Gold Star også en sjelden god pop-teft som gjør at låtene har en nerve og oppleves som umiddelbare og relevante. Opptil flere av sporene fester seg godt til interiøret, for å si det sånn.
«How To Shoot The Moon» er Gold Stars sjette studioalbum. Han har levert på en jevnt stigende kurve hele veien og etter hvert blitt et ganske så etablert navn på den amerikanske indie-scenen. At han også har vært på veien med solide folk som Mazzy Star, Phoebe Bridgers, og The Black Lips taler heller ikke i hans disfavør.
Det nye albumet er rett og slett direkte strålende, der det åpner med den fine og stemningsfulle tittellåten. Neste låt ut er min personlige favoritt på skiva, den fengende «Wild Boys». Harmonisterke «I Think You Should Know» viderefører det meste som er bra med klassisk amerikansk singer-songwriter-tradisjon. Det samme gjelder den knallsterke balladen «Fentanyl», som selvfølgelig handler om det utbredte og tragiske problemet USA har med opioider.
Produsent Sean O’Brien er mannen bak det balanserte og utrolig smakfulle lydbildet på plata. O’Brien har tidligere jobbet med blant andre The National og soloprosjektet til Matt Berninger.
Singelen og rockelåten «Fade Away» røsker opp i litt gruff midtveis i albumet, mens den nydelige sistelåten er en uforbeholden kjærlighetssang med en perfekt Harrison-solo på elgitaren.
«How To Shoot The Moon» er et album som etter alle solemerker burde sende Gold Star til månen og tilbake.
