Plateanmeldelse: Tim Heidecker – «Slipping Away» (album, 2024)
Tim Heidecker er mest kjent som en en populær humorist fra USA som sikkert flere av Popklikks lesere har hørt om på et eller annet tidspunkt. Enkelte av dere er kanskje til og med svært glad i hans komiske bidrag til verden. Selv er jeg ikke så veldig glad i standup-komikere, de får meg sjelden til å le, men Heidecker synes jeg faktisk kan være ganske morsom på en litt odd måte.
Det ganske mange ikke vet, er at Heidecker også er en glimrende låtskriver som i skrivende stund har sluppet opptil flere album. Noen av dem bygger på hans komiske talent, som for eksempel «To Dumb For Suicide – Tim Heidecker’s Trump Songs» (2017). Men han er best som musiker når han lager plater der han i svært liten grad tar i bruk sitt komiske talent, som for eksempel «Fear Of Death» (2020) og «High School» (2022). Sistnevte anmeldte jeg her på Popklikk der jeg skrev blant annet:
«Som låtskriver makter Heidecker å flette sammen gode, nynnbare melodier med sjarmerende tekster mange kan kjenne seg igjen i. Noe herlige «Stupid Kid» er et godt eksempel på, en låt som i sin helhet handler om en ung gutts første møte med Neil Youngs «Harvest Moon», et møte som resulterer i både ny innsikt, inspirasjon og en litt lei avslutning.»
«High School» er et utrolig fint album som beveger seg i et musikalsk landskap der en deilig miks av softpop, rock og country gir meg assosiasjoner til den amerikanske vestkysten og artister som Warren Zevon, Ryland Baxter, The Beach Boys og Randy Newman. Noe som definitivt også er tilfelle på Heideckers nye album, «Slipping Away», som er sånn cirka akkurat like knallsterkt som «High School».
Fordi Heidecker er den han er, er det vanskelig ikke å lete etter komiske innslag. Personlig finner jeg svært få ha-ha-humoristiske innslag på «Slipping Away», noe som muligens kan skyldes min humoristiske sans eller manglende intellektuelle kapasitet. Det jeg derimot finner er en fin blanding av dagligdagse betraktninger/opplevelser og bekymringer om framtiden eller det som befinner seg rett foran nesa vår. At han muligens benytter seg av litt ironi her og der, kan godt være, men det blir i så fall aldri særlig påtrengende. Det sagt; at han, akkurat som Warren Zevon og Randy Newman, evner å tilføre flere av låtene en subtil humoristisk vri er det ingen tvil om.
Sagt med andre ord. Tim Heidecker klarer på forbilledlig vis å være utøver av to kunstneriske utrykk uten at de i særlig grad berører hverandre. Noe det ikke er så mange som gjør etter ham.
I min verden er tekstene på «Slipping Away» først og fremst varme, empatiske, jordnære og ettertenksomme. De handler om små hverdagslige hendelser, ofte beskrevet på en varm og underfundig måte. Som for eksempel på «Bottom of the 8th», der far og datter drar på baseballkamp og forlater kampen rett før slutt. En herlig og sjarmerende (og litt morsom) tekst som mange foreldre vil kunne kjenne seg igjen i. En låt som hadde sklidd rett inn på opptil flere av Randy Newmans album. Noe som også kan sies om platas kanskje beste spor, «Dad of the Year» der Heidecker uttrykker blant annet følgende visdomsord:
/I’m not the leader of any social scene / I got bills to pay / I gotta keep working every day / The only award that I am gonna see/ Is from my family, and that should be enough for me/And I sit at my dеsk / And it all seems so clear / The only prize I’m gonna gеt is dad of the year/
På låter som «Hey, Would You Call My Mom For Me» og «I Went Into Town», beveger Heidecker seg tekstmessig i en mer ettertenksom og urovekkende retning der temaer som ensomhet og framtidsutsikter berøres, mens platas kanskje mest umiddelbare spor, «…Like I Do» beskriver en historie om kjærlighetens mange fallgruver med hjelp av litt lun (kremt) humor,
Det første jeg merket meg med Heideckers musikk var likevel hans evne til å lage svært melodiøse og iørefallende låter. Låter der tekstene i utgangspunktet ikke nødvendigvis var så viktige for meg. Men etterhvert som melodiene festet seg, stakk tekstene hodet mer og mer fram. Og vips fikk de mer og mer oppmerksomhet fra undertegnede, noe de utsøkte tekstene på «Buddy» og «Stupid Kid» fra «High School» og de ovennevnte låtene fra «Slipping Away» er strøkne eksempler på.
I løpet av to år har Tim Heidecker, mye takket være hans evne til å mikse svært iørefallende melodier med varme og ettertenksomme tekster, skjenket verden to nydelige album som alle dere som har lest denne anmeldelsen bør sjekke ut snarest.
Foto: Bloodshot Records
