Plateanmeldelse: Todd & Karen – «Singles» (album, 2024)
Keen på å høre på en Kongsbergbasert indiepop-duo som høres ut som den hemmelige trillingduoen til The Beatles og Robyn Hitchcock? Selvfølgelig er du det! Duoen det vises til er Todd & Karen som består av telemarkingen Øyvind Berge (vokal, gitarar, bass, tangentar, banjo og trommer) og irsk-sveitisiske Ina Verdi-Ruckstuhl (vokal, fiolin, ukulele).
For et par uker siden slapp de sitt flotte debutalbum, «Singels», som, om du ikke allerede har forstått det, består av alle de åtte singlene bandet har sluppet så langt. Og du verden som det fungerer om du setter pris på de to ovennevnte artistene og diverse britiske folkrockband fra 70-tallet eller gjengen som holdt til i Laurel Canyon på omtrent den samme tiden. Slenger vi The Kinks, Ronnie Lane, The Divine Comedy og Belle & Sebastian i potten, er vi ikke veldig langt unna det musikalske landskapet Todd & Karen operer innenfor.
At lydbildet fylles med instrumentene nevnt ovenfor og mye koring/harmonier, er midt i blinken for Popklikk. Vi liker også svært godt at produsent Sigve Høghaug, tillater duoen å la det skrangle litt ekstra, og at flere av låtene gis et lite, men energisk spark i baken, som på for eksempel fremragende låter som «L12» og «Juicy Gossip From The Mothership». Åpningslåta, «Mr. Beardsley», der tangentene styrer showet, er noe Ringo Starr kunne laget sånn cirka 1967, mens «Barbara Barbara Barbara» flyter fint avgårde godt støttet opp av en herlig miks av piano, strykere og vindskeiv, men veldig fin koring.
Todd & Karen lager musikk som er både litt på tærne, melodiøs, særdeles sjarmerende og lett humoristisk. «Blackpool Lights» er muligens en av årets musikalske sjarmbomber, med sine insisterende tangenter, taktfaste tromming og sin nydelige tekst om badebyen Blackpool og evnen til å ta vare på de fine tingene i livet vi tross alt har. På bedårende «Norwegian Summer», der duoen veksler på å synge (noe de ofte gjør), er der umulig ikke å kose seg halvt ihjæl.
«Cosmo Crowd» er en praktfull liten låt, pakket inn i en varm og inkluderende produksjon, der diverse tangenter og en herlig el-gitar, sender tankene til George Harrisons første soloplater. «Bougie Suzie», som avslutter plata på beste vis, er pop/kammerpop hentet rett ut av læreboka, med en lett surrealistisk tekst om – tja si det – men moro og fascinerende er det utvilsomt.
«Singles» er en usedvanlig sjarmerende plata, fylt med så mange melodiøse og lekre låter at den fortjener langt mer oppmerksomhet enn den har fått så langt, noe du, du ja, kan gjøre noe med. Du kommer garantert ikke til å angre!
Foto: Promo
