Plateanmeldelse: Fjorden Baby! – «Rockebyen» (album, 2024)
Endelig tilbake! Fjorden Baby!, baby! Det er så deilig det. For tro meg, her i Popklikk har vi ventet lenge på denne dagen. I ni år for å være helt presise. Men, nå skinner sola i Popklikks lokaler, for bandets femte album, «Rockebyen», er definitivt en umiddelbar triumf. Ja, kanskje bandets beste så langt, faktisk.
Før plata ble sluppet skjenket gjengen oss tre glimrende singler, som også befinner seg på plata. Og godt er det, for «Back In Maybach», «Spinner Wild» og «Discodancer», er viktige bidragsytere til at «Rockebyen» har blitt en sprudlende energibombe der guttene i bandet leker seg fram til et musikalsk uttrykk det er fullstendig umulig ikke å bli fullstendig avhengig av. Et album som bare spinner, spinner, spinner lytteren rett inn i lykkerusen. Oh-oh, oh-oh!
Som på sine foregående plater, hører vi bølgesus fra de britiske øyer i kulissene. Og da kanskje spesielt band som Happy Mondays, The Charlatans, The Specials, The Stone Roses og noen små krusninger Stones. Men, Fjorden Baby! er og blir Fjorden Baby! – en glad og inspirerende gjeng fra Loddefjord som gjennom fem plater har skapt sin egen musikalske Fjordklode, der alle bandets fem medlemmer i fellesskap har skapt et unikt musikalsk univers. Et univers der målet er å skape melodiøs musikk gjennom å eksperimentere og leke seg litt både med musikalske sjangre og egen oppfinnsomhet.
Eller som bandet så fint beskriver det i presseskrivet: «Rockebyen» viser bandets vedvarende relevans og evne til å fornye seg selv, samtidig som de holder fast ved den rene rockefølelsen». I et presseskriv der vokalist Sturle Kvilekval kan fortelle at å lage «Rockebyen» var en monumental bragd og at det er et under at albumet ble til. En uttalelse som vitner om at bandet – på mange plan – har jobbet hardt med å få plata på plass, at de selv er meget fornøyde og at de tror på undre. Som jo er en god ting.
«Rockebyen» består av elleve låter og åpner med The Specials-inspirerte «Back In Maybach» – en hyllest til Bergen og sin egen gjenoppstandelse som sitter som et skudd.
/ Ikke gidd å pes meg du vet vi e tilbake igjen / The band’s gonna make it Igjen og igjen / Så e du for eller mot eller helt idiot? / E du for eller mot eller helt idiot? / Fjorden Baby! back in a Maybach / Og dokkar vet vi e laidback / Mekker nokken plans flekker nokken jams / Alle vet vi e the champs i Bergen by for lengst
Deretter følger «På vår egen ting», en nydelig poplåt der sterk tromming, deilige synther og el-gitarer virvler rundt i det luftige lydbildet, og tittellåta der både teksten, melodien og det lett eksperimentelle lydbildet er vevd sammen på beste vis.
Neste låt ut,«Høyt Oppe», er myk og melodiøs pop på sitt aller beste.
Tid for å roe litt ned med instrumental-låta «Monte Carlo (interlude)» som svever av gårde på fint vis der det fylles på med mange stilige effekter, før «Født bak en vogn», med sin «Born In The USA»-tromming, sitt sterke refreng, fine koringer og mange synth-krumspring gjør at man bare må trampe takten. En tramping som fortsetter på «Ikkje bland deg inn» som drives framover av taktfast, energisk tromming, og et et svevende lydbilde som tidvis nærmer seg østlige himmelstrøk.
Og så, mine damer og herrer, klinker Fjorden Baby! til med tre heidundrande låter som sender raketter og fyrverkeri i alle himmelretninger. Vi snakker fyr i teltet, sjokoladepålegg og opplett i verdensklasse når trioen «Spinner Wild» (hei, Stones), «Discodancer» og «Iggy Pop», dundrer ut av høyttalerne. Tre låter der sekundene løper fullstendig løpsk. Pop, rock, disco, Madchester, Fred Perry, bring it on, Baby! De to førstnevnte suser og av gårde omgitt av discokuler og tøffe beats, mens «Iggy Pop» byr på en rørende og god tekst pakket inn i et massivt lydbilde der særlig koringene setter spor.
Plata avsluttes på fint vis med «Sensasjon», som selv om den må finne seg i å leve litt i skyggen av den ovennevnte trioen, klarer å holde begeistringen oppe mye takket være en god tekst og en spenstig produksjon.
Med «Rockebyen» viser Fjorden Baby! at de har kjempet seg tilbake etter flere år på sidelinjen. Om det er bandets beste album så langt er for tidlig å uttale seg om, men det som er helt sikkert er at stort sett det meste klaffer for de kuleste gutta i Bergen by som har laget sitt mest tilgjengelige og «strømlinjeformede» album så langt i karrieren. Noe som mer enn gjerne kan beskrives som et aldri så lite under.
