Plateanmeldelse: The Church – «Eros Zeta and the Perfumed Guitars» (album, 2024)

Legendariske The Church ble dannet helt tilbake i 1980 av vokalist og bassist Steve Kilbey og gitarist Peter Koppes. Kilbey og Koppes, spilte sammen med trommis Nick Ward og gitarist Marty Willson-Piper inn debutalbumet «Of Skins and Heart» (1981).

Den australske kvartetten ble opprinnelig forbundet med new wave, neo-psykedelia og indierock, senere med alternativ rock og drømmepop. Bandets to største hits er «The Unguarded Moment» fra 1981 og «Under The Milky Way» fra 1988. Personlig var jeg stor fan rundt 1990 da de ga ut «Starfish» (1988) og «Gold Afternoon Fix (1990), begge juveler i den ikke alt for omfattende vinylsamlinga.

The Church har gitt ut et imponerende antall studioalbum etter det, og her erkjennes det store hull i både platesamling og kunnskap. Interne stridigheter og mildt sagt variabel kommersiell suksess gjorde visstnok at både Koppes og Willson-Piper forlot bandet i 1992. Koppes var tilbake som fast bandmedlem i 1998, men sluttet igjen i 2020. Medlemmer har med andre ord kommet og gått, men mitt umiddelbare inntrykk er likevel at den nye skiva er overraskende potent, et rent overskuddsprosjekt. Vokalen til Steve Kilbey har også tålt tidens tann.

«Eros Zeta..» åpner med på imponerende vis med den sterke «Realm of Minor Angels». Neste spor som virkelig imponerer, er den dystopiske «2054»:

/ Meanwhile, in 2054 / Things havе ground to a halt / The core is melting / Rain keeps pelting / But it ain’t no one’s fault / Not like it was before / All crime and no more law / Two thousand fifty-four /

«Manifesto» er herlig retro new-wave mens «The Immediate Future» åpenbart handler om et opprivende samlivsbrudd. «Song 18» er en nydelig liten sak, mens «The Weather» er mektig alternativrock. Avslutninga med «A Strange Past» er klassisk The Church i det poppete hjørnet.

16 spor er i overkant generøst, men alle som en gang elsket The Church vil kunne finne noe som fortsatt beveger på skiva med den litt useriøse tittelen «Eros Zeta and the Perfumed Guitars».

Som en kuriositet kan nevnes at både Kilbey og Willson-Piper giftet seg og fikk barn i Sverige og at Kilbeys tvillingdøtre synger i det svensk-australske popbandet Say Lou Lou. Sånn kan det gå.

Sjekk ut plata her: