Plateanmeldelse: Dawes – «Oh Brother» (album, 2024)
California-bandet Dawes har drysser store mengder musikalsk gullstøv over sine lyttere siden debutplata «North Hill» dukket opp i 2009. At platene muligens har vært litt ujevne, er ikke så farlig all den tid bander alltid leverer minst fire-fem kanonlåter per album. Min favoritt så langt er trolig «All My Favorite Bands» fra 2015.
På sitt nye album, «Oh Brother», som består av ni helstøpte låter, søker Dawes i litt forskjellige musikalske retninger. Noe de også har gjort tidligere, men ikke med et så lykkelig utfall som på nyvinningen.
Med tanke på at Dawes per nå kun består brødreparet Taylor og Griffin Goldsmith, er der muligens litt i overkant å kalle dem et band, men skitt la gå – det er uansett alltid Taylor Goldsmith som tar seg av låtskrivingen. At brødrene, godt hjulpet av produsent Mike Viola, denne gangen tar i bruk noen nye musikalske triks, gjør at «Oh Brother» oppleves som et friskt pust som rett som det er dytter musikken i en ny og spennende retning.
Alle platas ni låtene begynte med at Taylor og Griffin spilte inn vokal, gitar (Taylor) og trommer (Griffin) live i studio. Da det var gjort fyltes det etterhvert på med andre instrumenter, der særlig gitarist Trevor Menear slapp mye til. Noe lydbildet til en viss grad er preget av. For der bandet tidligere har latt seg inspirere av americana-sjangeren, fremstår de på «Oh Brother» mer som et lett eksperimenterende rockband.
Noe de to første låten, «Mister Los Angeles» og «Front Row Seat», er to gode eksempler på. Førstnevnte er en fin, gitardrevet låt, mens sistnevte høres ut som en god blanding av noe Elvis Costello og Jackson Browne kunne snekret sammen på en god dag. At tankene også går til band som 10cc (jepp, du leste riktig) og Steely Dan, er muligens bare meg.
Spor tre, «Still Stengers Sometimes», er en klassisk Dawes-låt, drevet framover av en sterk melodi og Taylors behagelige vokal. Deretter følger saktegående og balladeaktige «Suprise!», en riktig fin låt som hadde sklidd rett inn på de fleste platene til Eagles og Jackson Browne. På lettbente og sjarmerende «House Partis», er bandet i det lekende hjørnet, med Ry Cooder spøkende i kulissene.
Med «Oh Brother» har Dawes laget et av sine sterkeste album til dags dato, ferdig snakka.
