Plateanmeldelse: Orlando Weeks – «Loja» (album, 2024)

Orlando Weeks er nok kjent for mange som tidligere sanger i Maccabees (2007-2015). Hans navn er uløselig knyttet til dette indiebandet, men noen har kanskje også fått med seg at Weeks har gitt ut en rekke gode og varierte soloalbum etter at Maccabees la inn årene.

På «Loja» omfavner Weeks elektronisk musikk i større grad en tidligere, samtidig som albumet byr på en sjelden organisk varme, frambrakt av de gode musikerne Orlando Weeks har med seg. En varme som også finnes Weeks’ sonore, sjelfulle tenorrøst.

Musikerne på albumet er alle oppført som produsenter, og akkurat slik høres denne plata ut, som om sangene har blitt til i løpet av en særdeles vellykket blåtur med gjengen. Lekenheten og oppfinnsomheten sender tankene til Peter Gabriel i glansdagene, og er noe som man sjelden hører i disse dager. Andre referanser som jeg kommer på i farten er The Smile og Sufjan Stevens, uten at Orlando Weeks går noen av dem i næringa.

Platas overlegent beste spor er den superkule duetten med steintøffe Rhian Teasdale (Wet Leg), «Dig». Låten tikker inn på kun to minutter og førtisju sekunder. Om du ikke liker hele skiva, så gå for all del ikke glipp av denne geniale lille indieperlen av en låt. Nikket til David Bowie er heller ikke til å ta feil av. Popklikk anbefaler også på det varmeste at du sjekker den direkte vanedannende musikkvideoen. Et ‘must see’ for fans av både Wet Leg og Orlando Weeks.

Ellers er plata velsignet med flere knallgode spor; «Best Night», «You & The Packhorse Blues», andresingelen «Good To See You» og den glitrende «Tomorrow» holder alle mål, og vel så det.
Med Loja, tar Orlando Weeks steget opp i eliten og framstår som fullkommen soloartist.
Takk til Tolleif for musikktips!