Plateanmeldelse: Anders Dahlberg – «Running Days» (album, 2024)
Det tok tre album før Anders Dahlberg entret Popklikks hjerte. Noe som trolig skyldes at vi ikke har fulgt godt nok med i timen. Det sagt; når dette skrives har vi ennå ikke hørt de to første platene. Det som derimot er helt sikkert er at vi har hørt veldig mye på «Running Days» den siste uka. En plata med så mange deilige musikalske referanser at vi ikke klarer å gi slipp.
Enkelt forklart kan man si at Dahlberg og gjengen lager klassisk heartland-rock som beveger seg i det samme musikalske farvannet som Bruce Springsteen, John Mellencamp, Tom Petty og Willie Nile. Melodiøs gitarrock som ikke er redd for å trykke litt ekstra på pedalene når det må til, som på de to glimrende åpningslåtene «Diamonds» og «Turn Around» (med Anna-Lisa Kumoj på vokal).
To låter som, takket være sin energiske innstilling og melodiske kraft, legger lista skyhøyt. Vokalmessig går tankene ofte til en fin blanding av Willie Nile og Tom Petty, to artister som har skjenket verden store mengder med musikalsk gull og glitter. Om du, av uante årsaker, ennå ikke har hørt debutplata til Nile, vet du hva du har å gjøre.
Men Dahlberg har flere strenger å spille på, for etter fire svært spreke låter med lassevis av gitarer, tangenter og iherdig trommer, hentes synthen fram på saktegående og melodiøse «America», og vips så forvandles lydbildet til noe som minner om Springsteens «Tunnel Of Love». Og sånn sett tilfører «America» albumet et fint brekk både når det gjelder tempo og produksjon.
Noe man også kan si om den pianobaserte balladen «Sun In Your Eyes», der synthen også etterhvert sklir inn. En låt som er så springstee’nsk at det nesten blir får mye. Men bare nesten, for når låta er så fin og velkomponert som tilfelle er her, orker vi ikke å være så strenge. Der hjelper også godt at Dahlbergs lett nasale vokal minner om stemmen til verdens beste Tom Petty.
Egentlig kunne vi skrevet en liten hyllest til samtlige låter på plata, men vi stopper her, og lar det bli opp til lytteren å ta seg av resten. Og tro oss, om du setter pris på artistene vi har nevnt ovenfor, har du mye å glede deg til.
At «Running Days» har blitt en plate som for det meste treffer blink, skyldes først og fremt Dahlbergs innsats som låtskriver, gitarist, pianist og vokalist, men det er ingen tvil om at Bob Felix Bernelius Hegdal også har vært en svært viktig bidragsyter til at sluttproduktet har blitt så vellykket. En fyr som foruten å ha produsert herligheten, også bidrar på trommer, synth, bass, gitarer og vokal. At lydbildet på «Running Days» fylles opp med mye fin koring, tilfører plata både energi og finesse. Sånn! Nå gjenstår det bare å begynne og lytte.
