Lavmælt og vakkert fra en gammel indie-favoritt

Plateanmeldelse: Isobel Campbell – «Bow to Love» (album 2024)

Den skotske musikeren og sangeren Isobel Campbell er et kjent navn for mange, ikke minst for fans av Belle and Sebastian. Campbell var nemlig medlem av det skotske stjernelaget fra de startet opp i 1996 til hun sluttet i 2002. Etter den tid har hun vært kjent for sitt samarbeid med Mark Lanegan (Screaming Trees, Queens of the Stone Age, The Gutter Twins), som hun ga ut tre album med, før Lanegan dessverre gikk bort i 2022.

Solodebuten «Amorino» (2003) og albumene «Milkwhite Sheets» (2006) og «There is No Other…» (2020) er alle signert av Campbell alene.

Det samme gjelder det nye og fine albumet «Bow to Love» som kom ut i forrige uke. Skiva er produsert i samarbeid med ektemann Chris Szczech (Goo Goo Dolls). Sammen har de skapt et lavmælt, men sterkt uttrykk på dette albumet. Campbell nærmest hvisker frem sangene på insisterende vis over en klassisk, akustisk instrumentering. 

Aller best er Campbell når hun går i retning av indiepopen, slik som på andrelåten, den illevarslende «Do or Die» eller på den glimrende singelen «4316», som også er platas eneste uptempo-spor.

«Bow to Love» rundes av med en aldri så liten overraskelse; Mark Knopflers «Why Worry». Det er noen år siden jeg hørte akkurat denne lille perlen av en låt, og Campbell gjør en nydelig versjon her – med strykere og vokal som virkelig kler låten. Vakkert, vakkert. Klassiker.

Isobel Campbell bryter kanskje ikke barrierer eller lydmurer med den nye skiva, men et fint øyeblikk i en dyktig singer-songwriters diskografi, det er det.

Jon Erik Eriksen
Jon Erik Eriksen

Naturviter, skribent og popmusiker av sjel og hjerte.

Artikler: 250