Plateanmeldelse: The Decemberists – «As It Ever Was, So It Will Be Again» (album, 2024)
Folkrockbandet The Decemberists er tilbake, seks år etter «I’ll Be Your Girl» (2018). Bandet oppstod i Portland, Oregon allerede i år 2000 etter at frontmann og låtskriver Colin Meloy flyttet dit fra Montana og traff Nate Query (bass), Jenny Conlee (keyboard) og Chris Funk (gitar). Det store gjennombruddet kom med «The Crane Wife» i 2006, i samme slengen ble trommis John Moen også med i bandet. Glimrende «The Crane Wife» ble hyllet i inn- og utland, og bandet har siden den gang sluppet ytterligere fire kritikerroste studioalbum.
Den nye skiva heter «As It Ever Was, So It Will Be Again» og ikke bare er den bandets hittil lengste album (gis ut som dobbeltalbum på vinyl), men også deres mest ambisiøse. Albumet er delt inn i fire tematiske bolker, hvor The Decemberists over 13 spor på utsøkt og vakkert vis berører utfordringer med tiden vi lever i og flagger vage håp om en bedre verden.
Vokalist Colin Meloy har en egenartet sangstil som på et gitt punkt i karrieren kunne virke litt enerverende. Det synes jeg ikke er særlig påfallende lenger, faktisk plager det meg ikke i det hele tatt, tvert imot, vokalen er gjennomgående god.
Dette varierte albumet viser rutinerte The Decemberists fra deres beste side, og inneholder blant annet gjesteopptredener fra James Mercer (The Shins) og Mike Mills (R.E.M.). Godlåtene kommer som perler på ei snor.
Beste spor: Åpningslåten «Burial Ground», den festlige singelen «Oh No» med blåsere og det hele, den strålende R.E.M.-aktige «Long White Veil» (tenk «Losing My Religion»), tradisjonelle «Don’t Go To The Woods», kjærlighetserklæringen «All I Want Is You», tøffe «Born To The Morning», poplåten «America Made Me», retro-poperen «Tell Me What’s On Your Mind», nydelige «Never Satisfied», som minner litt om noe Noel Gallagher kunne funnet på å skrive og, ikke minst den episke, over 19 minutter lange progrockelåten, og Pink Floyd-inspirerte «Joan In The Garden».
Det ble så godt som alle låtene det, og det stemmer jo for så vidt, siden skiva rett og slett er knallgod. Kanskje den beste fra The Decemberists, ever? Tror det. Jepp.
Foto: Promo