21. september i år ville Leonard Cohen ha fylt 90 år, men han gikk som kjent bort i 2016 i den respektable alderen av 82, tre måneder etter at albumet «You Want It Darker» ble gitt ut. Les gjerne minneordene som Tom Skjeklesæther den gang skrev for Popklikk «Bortgangen til en damenes mann» her: https://www.popklikk.no/musikk/musikknyheter/bortgangen-til-en-damenes-mann/

90-årsfeiringa har vært markert på store scener, i radio og TV, og i alle media, inkludert storsatsinga til NRK, serien «So long, Marianne», som handler om de tidlige årene og om Cohens forhold til norske Marianne Ihlen som han traff på den greske øya Hydra rundt 1960. Cohen var også norgesvenn, en bejublet, aktiv og turnerende musiker omtrent til det siste, og framfor noe var han en lyriker blant musikere og en musiker blant lyrikerne.

Undertegnede har latt seg rive med av all ståheien rundt Leonard Cohen, og gått på en skikkelig smell. Faktisk har jeg knapt klart å høre på annet enn Cohen den siste tida. I den forbindelse er det på sin plass med en litt forsinket omtale av de to siste studioalbumene Cohen ga ut: «You Want It Darker» og det posthume «Thanks for the Dance» (2019), begge produsert av sønnen Adam Cohen («You Want It Darker» er riktignok delvis produsert og komponert av Patrick Leonard).

Leonard Cohen: «You Want It Darker» (album, 2016)

Som så mange hørte jeg en del på denne skiva like etter at den kom ut, men det er akkurat som plata har fått større gjennomslagskraft og betydning med årene. Cohens bortgang kort tid etterpå og ettermælet til Cohen er med og bidrar til denne opplevelsen. Det er vanskelig å unngå frysning på ryggen når man hører dette albumet. Tekstene er så tydelige på at Cohen vet at hans siste tid på jorda nærmer seg slutten. Mørkere enn dette blir det ikke.

Tittellåten er helt uforglemmelig med utstrakt bruk av kor, en av tidenes basslinjer og Cohens ekstremt mørke og rustne stemme. 

/ If you are the dealer, let me out of the game / If you are the healer, I’m broken and lame / If thine is the glory, mine must be the shame / You want it darker / Hineni, hineni / I’m ready, my Lord /  

Plata er et slags testamente og memoarer i ett og samme medium. Bare hør Cohens egen «Leaving the Table» eller den utrolig fine «It Seemed the Better Way». Sistnevnte er en av mine all-time-high-favoritter av denne makelause poeten: 

(…) / Sounded like the truth / Seemed the better way / Sounded like the truth / But it’s not the truth today / I wonder what it was / I wonder what it meant / First he touched on love / Then he touched on death (…) / I better hold my tongue / I better take my place / Lift this glass of blood / Try to say the grace

«Steer Your Way» er et godt eksempel på Leonard Cohens pop-sensitivitet, og som han tydeligvis beholdt til det siste. Ufattelig bra. Albumet avsluttes med det største av alt, som er kjærligheten; en reprise på «Treaty» hvor Cohen proklamerer: 

(…) / I wish there was a treaty / I wish there was a treaty / Between your love and mine /

Leonard Cohen: «Thanks for the Dance» (album, 2019)

«Thanks for the Dance» ble gitt ut tre år etter Cohens død, men er i all hovedsak innspilt i den samme sesjonen som «You Want It Darker». Produsentsønn og komponist Adam Cohen har sagt at skiva ikke må ses på som outtakes fra 2016-utgivelsen.  «You Want It Darker» er på mange måter en sterkere lytteropplevelse enn «Thanks for the Dance», det har gjerne like mye med produksjonen å gjøre som låtmaterialet; sistnevnte er mer nedpå og mindre dramatisk i uttrykket, men skiva er også spekket med nydelige og smakfulle akustiske detaljer.

Og det finnes gull også på «Thanks for the Dance». Bare hør den nydelige «Happens to the Heart»; en klassisk Cohen-låt arrangert med et nydelig melankolsk piano, «Moving On», forføreren Cohen i «The Night of Santiago”, den fine tittellåten «Thanks for the Dance» og «The Hills». Alle holder høyt cohensk nivå. Legg for all del merke til budskapet i den sterkt politiske «Puppets». Låten tar opp et tema som aldri har vært mer aktuelt enn i dag. 

Gripende er det også å høre de avsluttende linjene på albumet, som (foreløpig) er siste ord fra Leonard Cohen: 

/ Listen to the hummingbird / Whose wings you cannot see / Listen to the hummingbird / Don’t listen to me /

Sjekk gjerne tidligere omtaler av Leonard Cohen her i Popklikk, inkludert et par artige gamle saker skrevet av Herman Berg:

«Poeten på hjørnet»: https://www.popklikk.no/musikk/poeten-pa-hjornet/

«Dans med meg til kjærlighetens ende»: https://www.popklikk.no/musikk/dans-meg-til-kjaerlighetens-ende/