Plateanmeldelse: Needlepoint – «Remnants of Light» (album, 2024)
Dette er «progressiv» musikk på sitt beste, slik jeg husker det kunne være; verken statisk eller formel-preget, men undrende, musikalsk uventet og frigjørende. Musikk som vil et sted og som vil noe godt. Jeg tror det er slik Bjørn Klakegg husker det også.
Sangene bringer liv til en paisley-skjorte som har falmet etter mange runder i vaskemaskinen. Musikken peker framover framfor bakover, men bygger på inspirasjon fra Canterbury-tradisjonen og det beste fra Gentle Giant eller Yes. Når Needlepoint utforsker formen frigjøres den progressive musikken fra trollmenn og middelalder-slottets lenker gjennom iderikdom, presisjon og frisk musikalitet. Kanskje er Needlepoint en personlig frigjøringsprosess også? Det høres slik ut; lik sanger som har samlet seg på en sideelv, men som nå flommer ned dalsidene. Det er lys og natur i musikken til Needlepoint. Sånn sett beveger Needlepoint-albumene seg aller mest i det skandinaviske landskapet parallelt med svenske inspirasjonskilder, som Dungen eller Kebnerkajse.
Det nye albumet viser Bjørn Klakegg mer som låt-skaper og sanger enn gitarist. Det er en var oppmerksomhet i musikken, en sårhet kanskje, men som ikke oppleves svulstig eller påtrengende. Det føles ekte. Og er ikke det den beste musikken – den som snakker til deg. Fra hjerte til hjerte; i en samtale mellom utøver og lytter.
Bandet har også endret seg siden sist. Det låter litt annerledes. Den musikalske beltespennen er strammet et par hakk. Det førende og styrende er alltid melodiøst med røtter til The Beatles eller Genesis. Og fra stammen utfolder treets sanger seg som grener og blader, i kontrapunkt, inspirasjon og refleksjon. Lyden er nydelig skrudd sammen av bassist og musikalsk partner Nicolai Hængsle. Jeg liker lyden av fløyter og fele her og der, som løfter ytterligere fram det organiske i musikken. Jeg føler en frihet i koringene, som noe som sprenger på innenfra. Frihet fra det kjente. Inn i det nye. Inn i det som er, fra det som var.
Vi lever i en tid hvor alt synes å være i hurtig bevegelse. Når det er for mye av alt, er det lett å se at ingen materielle ting har varighet. Bare kjærlighet og sannhet synes å være mangelvare. I dette vokser en lengsel etter det som er ekte. Frihet er ikke en rett til å erverve eller beholde. Frihet er muligheten til å slippe ideen om et «jeg» som må holde fast for å eksistere. Frihet er muligheten til å gå bak forhenget og se at alt er annerledes. Alt vi gjør hver eneste dag er viktig – for alt vi gjør innebærer muligheter. Mulighetene er gaver vi kan åpne, og som kan inneholde de flotteste ting. Når vi selv er åpne; er vi mottakelig for å skape. Frihet er å være til nytte gjennom å bidra med og skape.
Tittelen på albumet er «Remnants of Light» Men jeg tror ikke det kun er rester av lys vi ser. Lyset er bare dekket til og skjult. Det er der alltid og skinner like sterkt i oss som utenfor oss. Vi må bare lære det å kjenne. En lærer, guru eller sheikh er en som klargjør, som løfter sløret til side og lar oss se lyset skinne klart igjen. Innenfor som utenfor.
