Plateanmeldelse: Torgeir Waldemar – «Mercy» (album, 2024)
Torgeir Waldemar er litt av en kar; ikke bare har han nylig produsert for Vilde Bye på hennes debutalbum, men han har også bidratt på platene til en rekke norske navn som Lady Friend, Tone Bringsdal og Trygve Skaug de senere årene. Og nå er han altså klar med den etterlengtede oppfølgeren til «Love» (2020), det nye albumet «Mercy».
«Love» var et nokså rocka og produsert album, men på «Mercy» er framgangsmåten det stikk motsatte; to musikanter i et rom, rått, nakent og nådeløst.
«Mercy» har blitt til i samarbeid med fiolinist og korist Michael Barrett Donovan og med Waldemars mangeårige musikalske samarbeidspartner og produsent Anders Møller. I tillegg til Waldemars egne habile gitarspill oppleves Donovans felespill som forfriskende. Hør for eksempel hvordan fela på magisk vis løfter den allerede flotte «Traces of Lust». Låten kunne nesten ha vært på The Waterboys’ «Fisherman’s Blues», eller på ei plate av The Decemberists for den saks skyld. Banjoen på «Dover» har noe av samme effekten.
Albumet er så rootsy og fint at det er nesten så man må spørre seg om Waldemar er født i feil land til feil tid. Musikalsk går tankene i retning Townes van Zandt, Leonard Cohen og Neil Young, eller norske St. Thomas. Stemmen til Waldemar er som skapt for roots/americana. Mange av låtene kunne vært rene ‘traditionals’, som om ånden til Woody Guthrie har reist hele veien over dammen og slått seg ned i Waldemars kropp og gitar.
Ifølge presseskrivet er motstand en viktig tematikk, både musikalsk og lyrisk på «Mercy». Skiva byr også på en del motstand ved første gjennomlytting. Den svært sparsomme produksjonen gjør både vokalen avkledd og låtmaterialet skjørt, men gir du plata et par runder oppleves lydbildet som rikt og låtene vokser som plommer på seinsommeren.
Man er bare nødt til å elske den overraskende slutten på åpningslåten, en forvrengt og nesten litt skummel bakside av det nydelige og akustiske lydbildet vi ellers blir presentert for på plata. Det lille grepet fungerer som en vekker og kanskje som et ekko av «Love».
Beste spor: «Where to Throw My Shadow», «Traces of Lust», «For No Reason at All», «Death Crept Upon Me» og «The Way You Make Me Feel».
«Mercy» slippes fredag 6. september.
Foto: Marthe Amanda Vannebo
