Plateanmeldelse: Ride – «Interplay» (album, 2024)

 Vi kan bare slå fast at shoegaze er blitt stuerent igjen. Her i Popklikk har vi ganske nylig anmeldt både Slowdive og Topographies. Og hva er da ikke mer naturlig enn at engelske Ride melder seg på igjen med nytt album? Så klart gjør de det!

Ride oppstod i sin spede begynnelse i Oxford allerede i 1988. Bandet består av Andy Bell (gitar/vokal) og Mark Gardener (gitar/vokal), trommeslager Laurence «Loz» Colbert og bassist Steve Queralt. Bell er for mange også kjent fra Hurricane # 1, som bassist for Oasis (fra 1999) og som låtskriver og gitarist for Beady Eye, mens Gardener hadde en kort karriere med The Animalhouse i forkant av en solokarriere og deretter produsentrolle.

Rides to første album, «Nowhere» (1990) og «Going Blank Again» (1992), er regnet blant de største innen nettopp shoegaze. Mest kjent er er bandet for singelen, «Leave Them All Behind» fra det andre albumet.

Bandet ble oppløst i 1996, i forkant av deres fjerde og ikke fullt så vellykkete album «Tarantula». Ride ble igjen samlet i 2014, og har siden gitt ut albumene «Weather Diaries» (2017), «This Is Not a Safe Place» (2019) og nå altså «Interplay» (2024).

Den nye skiva går heller ikke akkurat sin seiersgang blant kritikerne, men andresingelen «Last Frontier» har rotert på radio en god stund. Andre høydepunkt er den fine «Light in a Quiet Room» og ikke minst den sterke, nye singelen «Monaco». Etter en litt anonym midtre del, tar det seg veldig opp igjen med «Portland Rocks».

Ankepunktet har vært at Ride har beveget seg bort fra elektronika og krautrock-sjangeren. I stedet får vi en versjon av Ride som nærmer seg opprinnelsen rundt 1990. Personlig tenker jeg «ja takk, begge deler», men det er et poeng at det kan være krevende med band som til enhver tid forsøker å møte tidsånden. Slik har det til dels vært med Ride, men du verden, så mye god musikk de har servert oss i de gylne øyeblikkene.

Vi hadde noen fine norske shoegaze-band for få år tilbake, for eksempel Kråkesølv, Serena Maneesh, Megaphonic Thrift, Dråpe, Maribel og 120 Days for å nevne noen. På tide å børste støv av gitaren, folkens!

Sjekk ut plata her: