Plateanmeldelse: beabadoobee – «This Is How Tomorrow Moves» (album 2024)
beabadoobee, eller Beatrice Kristi Ilejay Laus som hun egentlig heter, er en filippinskfødt, engelsk sanger og låtskriver som har markert seg på indierockscenen i de senere år. Hun albumdebuterte i 2018 på independent-labelen Dirty Hit, ga ut sitt første studioalbum, «Fake It Flowers» kom ut i 2020, mens «Beatopia» ble utgitt i 2022. Personlig har jeg sans for den latterlig fengende «Last Day On Earth», som kom ut som single i 2021.
På «This Is How Tomorrow Moves» tar Beabadoobee nok et steg som låtskriver og hva produksjon angår. Skiva er produsert av superprodusent Rick Rubin og hennes faste samarbeidspartner og bandmedlem, Jacob Bugden.
Det første som slår meg, er at det er mer enn merkbart at beabadoobee har byttet ut sitt eget soverom med beryktede Shangri-La studio i Malibu. Dette er et tveegget sverd siden det alltid er fare for at noe av egenarten forsvinner i «dyr» lyd. I beabadoobee sitt tilfelle vil jeg påstå at resultatet er både og.
Den fengende åpningslåten, «Take A Bite», fungerer helt fortreffelig med nydelig clean-gitar og beabadoobees nære fortellerstil. Verre er det med «California» som i og for seg åpner som en slags Death Cab-låt, mens gitarene på refrenget høres ut som noe i nærheten av Green Day, men for all del, låten blir sikkert en vinner på radio.
«One Time» høres også veldig produsert ut, likevel med fin groove og en spennende hale. Tilværelsen blir noe lettere på «Real Man», en låt som norske Ephemera kunne ha skrevet. Den lett jazzete «Tie My Shoes» har en sjeldent smakfull bruk av gitar og saksofon. Slik bølger albumet fram og tilbake. Fjorten låter er generøst, men det kunne med fordel vært luket litt. Neste høydepunkt er singelen «Ever Seen» som gir assosiasjoner til Taylor Swift, dernest fine «Beaches».
«This Is How Tomorrow Moves» låter som et selvsikkert album, med et bredt spekter av rock og pop. Mange av låtene setter seg i hjernebarken, men etterlater likevel denne anmelderen i tvil om dette er rette veien å gå for beabadoobee.
Foto: Promo
