Plateanmeldelse: Lady Friend – «5 O’Clock Man» (album, 2024)
For to år siden slapp Lady Friend sitt kritikerroste debutalbum, «Songs from the Guesthouse», et album som ble så godt mottatt av Popklikk-redaksjonen av vi blant annet skrev følgende:
«Selv om «SFTG» er en helt nydelig plate med eksemplariske arrangementer, der særlig samspillet med piano, diverse el-gitarer og harmonier i eliteklassen, fungerer så godt som optimalt, tar det litt tid før brikkene faller helt på plass. Noe som trolig skyldes at låtene, som ligger litt i samme leia, trenger litt tid for å løsrive seg fra hverandre. Men når det først løsner, er det bare å slippe løs jubelen og storkose seg med alle detaljene som ligger på lur i det luftige og finslipte lydbildet.»
Og nå er altså Lady Friend her med oppfølgeren, «5 O’Clock Man», en plata som er minst like god som forgjengeren, og der musikken fremdeles befinner seg i et musikalsk landskap inspirert av artister som lagde musikk innenfor det vi i dag klassifiserer som soft-pop og yacht-rock. Artister som i stor grad oppholdt seg på den amerikanske vestkysten på 70-tallet. Som for eksempel Steely Dan, Boz Scaggs, Poco, Eagles, Carole King, Fleetwood Mac og The Beach Boys. Ja, også litt Euroboys, så klart!
Men, selv om Lady Friend tillater seg å skue bakover på på sin musikalske ferd, og sånn sett kan oppleves som en smule nostalgiske, makter de samtidig å sette et frisk musikals stempel på musikken de lager. Noe som medfører at bandet, med stort hell, klarer å fremkalle et genuint og særegent musikalsk univers som bare er deres.
Siden forrige gang har Lady Friend blitt en kvintett, bestående av Anne Mette Hårdnes (Sweetheart) på vokal og piano, Christer Engen (Turbonegro, Bigbang, Euroboys med flere) på trommer og kor, Mats Engen (Euroboys med flere) på bass og kor, Magnus Jacobsen (Label) på gitar og kor og Fredrik Eilertsen (Captain Walker) på gitar og kor. En gjeng utrolig dyktige musikere som alle får skinne på «5 O’Clock Man».
Det sagt; den ubestridte lederen i bandet er utvilsomt Anne Mette Hårdnes, som har skrevet alle låtene på plata. Ei dama som virkelig har begynt å sette sine musikalske avtrykk i norsk musikkliv. For foruten Lady Friend, er hun også sterkt delaktig i band som Sweetheart, I&I og Label samt sjef for det svært kvalitetsbevisste plateselskapet Mother Likes It Records.
Musikken på «5 O’Clock Man», er av det sofistikerte slaget, uten at på noe tidspunkt oppleves som strømlinjeformet eller prefabrikert. Snarer tvert i mot, det finnes mye sjel og inspirasjon mellom rillene på platas åtte låter. Låtene, som tar utgangspunkt i Hårdnes’ tangenter, er mesterlig produsert av bandet og mikset av John Agnello, en svært talentfull fyr som tidligere har jobbet med storheter som Kurt Vile, Dinosaur Jr., Waxahatchee, Turbonegro og Madrugada.
Foruten tangenter fylles lydbilder med gitararbeid av ypperste klasse, nydelige harmonier, akkurat passe tilbakelent tromming, og innslag av både fløyte, althorn og saksofon. Soft-pop uten små drypp av saksofon er som kjent helt utenkelig. Noe «Wet Break» og «Smile Like Him», med Bendik Brenne på saksofon, er to ytterst fine eksempler på. Kombinasjonen av althorn og 10cc-koringer på «Were Is She?», er nesten av det utenomjordiske slaget – for en låt!
At alle låtene på plata dyttes framover av en melodisk kraft, skyldes først og fremst en nærmest perfekt symbiose mellom Hårdnes’ varme og forbilledlig tempererte vokal og gutta i bandets nydelige harmonier/koringer. Det svært melodiøse og friske tittelsporet handler for øvrig om Hårdnes’ ektemann (og bandmedlem), som har en litt annen døgnrytme enn sine kone. En annen killer-låt er «I Remember Like I Do», der vokal-arrangementene er en fryd for ørene. En låt som etterfølges av neddempede, vakre og litt triste, «My Friend», der en sørgmodig fløyte slipper til mot slutten.
Plata avsluttes av med «This Time It’s For Real», en nydelig låt som beveger seg sakte fremover, før den avrundes med et instrumentalt parti der fløyte, piano, trommer og el-gitarer preger lydbildet. Selvfølgelig utført på elegant vis, og således en perfekt avslutning på et knallsterkt album undertegnede herved anbefale på det sterkeste.
