Plateanmeldelse: Local Natives – «But I’ll Wait For You» (album, 2024)
Det er sommer og tørketid hva nye albumutgivelser angår. Mange artister og selskap avventer rett og slett med albumslipp til i september. Det synes å være en naturlov i musikkbransjen like absolutt som at julemusikken dukker opp tidligere år for år. Sommeren er tida for å høre på sommersingler og gamle slagere. Ikke noe galt i det for så vidt, men for en musikkanmelder er det lavsesong.
Noen lyspunkt er det likevel: California-bandet Local Natives er ute med et nytt album. De LA-baserte gutta i Local Natives spiller passe pen soulpop med en eim av sommer og skolefri (whoo!). Dette er deres sjette album og er innspilt i samme sesjon som «Time Will Wait For No One» (2023), og må ses på som et søsteralbum til nevnte.
Aaron Dessner (The National) produserte i sin tid for Local Natives («Hummingbird», 2013). De to siste platene er dels egenprodusert, dels gjort i samarbeid med John Congleton, Michael Harris, og Danny Reisch.
Local Natives’ forrige album «Time Will Wait For No One» ble omtalt ene og alene på grunn av låten «Just Before The Morning», og i følgende ordelag: «En fulltreffer av en låt».
Litt på samme måten er det med det nye albumet, «But I’ll Wait For You» (tittelen bygger selvfølgelig på den forrige platetittelen, skjønner?); det vil si at plata har én låt som er de andre fullstendig overlegen. Denne gangen er det den knallgode «Camera Shy» som skiller seg ut med sin heftige beat og småpsykedeliske orgel. Selvfølgelig holder også flere av låtene på skiva mål, de er bare ikke fullt så gode som denne braksingelen.
Ta for eksempel åpningslåten «Alpharetta»; fine harmonier og god stemning. Den lander ikke så langt unna et band som Fleet Foxes. «Throw It In The Fire» har også sine kvaliteter, blant annet en god gitarsolo og det skal man ikke kimse av. Den fine tittellåten har de spart helt til slutt, som var den en god konfekt.
Skal forresten hilse og si at trommis Matthew Frazier kan sine saker, vokalistene Taylor Rice og Kelcey Ayer er heller ikke tapt bak en vogn, De lokale innfødte er i det hele tatt et knippe dyktige musikere. Dessverre har Ayer nylig annonsert at han vil forlate bandet (til fordel for en solokarriere får vi anta), så hva framtiden vil bringe er et åpent spørsmål.
Local Natives har sine tilhengere, de har levert jevnt og trutt siden debuten i 2009 og forhåpentligvis hører vi mer sommerpop fra den kanten i årene som kommer.
Foto: Promo
