Plateanmeldelse: Frank Hammersland – «The Ocean Sleeps Alone Tonight» (album, 2024)
I 2022 anmeldte vi i Popklikk det knallgode Pogo Pops-albumet «Daylight» og beskrev utgivelsen i følgende ordelag: «(…) i et revitalisert Pogo Pops er det ingen tegn til slitasje å spore». Lite visste vi da at sjefen sjøl, Frank Hammersland, slet med alvorlig sykdom, og bare få måneder etter releasen på «Daylight», kom den tragiske nyheten om at Hammersland hadde gått bort.
«The Ocean Sleeps Tonight» ble dermed Frank Hammerslands fjerde og siste soloalbum, utgitt etter hans bortgang. Dette er plata som Frank jobbet med til det siste, og som han nesten rakk å fullføre. «Steam Train» og «That Song» synges derfor av Petter Folkedal (Sergeant Petter/Sgt. Petter) mens Marte Wulff legger vokal på siste spor, begge etter Hammerslands eget ønske. Resten av sporene klarte Hammersland imponerende nok å synge selv. Skikkelig bra vokal ble det også. Thom Hell bidrar med koring på flere spor.
Med dette som bakteppe blir det rørende å høre på «The Ocean Spleeps Alone Tonight». Men albumet oppleves ikke på noen måte som noen svanesang. Plata består av et knippe nydelig fargelagte låter, overraskende humørfylte og optimistiske i tonen. Dette mangslungne albumet rommer alt fra klassisk surf pop, croonere, jazz-pop og litt country. Produsentene Bjarte Jørgensen og Vidar Ersfjord, har gjort en strålende jobb med å fullføre dette prosjektet for Frank Hammersland.
Skiva åpner med den interessante og tilbakelente «Wheel Inside The Wheel» mens «Must Have Been Yesterday» er platas mest opplagte og uforskammet fengende spor. Plata holder høyt nivå hele veien ut; «Shimmer From The Lighthouse» er uvanlig stemningsfull med sin tøffe synth og fine gitarspill.
Blant mine personlige favoritter på plata finner vi herlige «The Drive To Paris» – en utrolig inspirert låt som oppleves som den reneste road movie’en i seg selv. Tittellåten «The Ocean Sleeps Alone Tonight», er en ambisiøs poplåt med tydelige Beatles-referanser. Her mangler bare George Harrison og sitaren, eller, vent nå litt, kom ikke Harrison inn der på slutten av låten? Jo, faktisk.
Frank Hammersland runder av for godt med «Silver Submarine» en herlig power pop-låt i beste Hammersland-ånd, sunget av Marte Wulff – en verdig og vakker avslutning på en utrolig karriere fra en av de beste Bergen har fostret – en mann som har inspirert og gitt oss en haug med popsanger som vil bli husket i lang, lang tid.
