Plateanmeldelse: Aaron Lee Tasjan – «Stellar Evolution» (album, 2024)
Aaron Lee Tasjan må være en av de mest spennende og interessante artistene som vandrer rundt på moder jord for tiden. En fyr som har beveget seg rundt innen flere musikalske sjangre siden han debuterer med «In The Blazes» i 2015 som raskt ble etterfulgt av «Silver Tears» (2016).
I starten av karrieren ble det en liten overvekt av country/americana i musikken hans, men alltid med dryss av av både pop og rock. Den gode melodien har også alltid vært en ledestjerne i hans musikalske prosjekt. På album nummer tre «Karma For Cheap» (2018), ble både inspirasjon fra powerpopens og Jeff Lynne musikalske univers mer tydelig, noe som fortsatte på «Tasjan! Tasjan! Tasjan!» (2021). To plater jeg setter enormt stor pris på.
Om «Karma For Cheap» skrev jeg blant annet følgende:
«Om du klarer å se for deg en musikalsk hybrid bestående av Cheap Trick, Tom Petty, Electric Light Orchestra, John Lennon og Roy Orbison, er dette definitivt en plate for deg. Med energiske og melodiøse låter som «If Not Now When», «The Truth Is So Hard To Believe», «Heart Slow Down», «End Of The Day» og «Dream Dreamer», hadde Tasjan overbevist meg om at har det lille ekstra. Denne gangen uten cowboyhatt.»
Og nå han altså her igjen, den godeste Tasjan, med det underfundig, sjarmerende og melodisterke albumet «Stellar Evolution». Tekstmessige bidrar han som vanlig med en miks av humørfylte, snodige og alvorstunge tekster som for eksempel «Alien Space Queen», «Horror Of It All, «The Drugs Did Me» og «I Love America More Than You». Tekster som blant annet handler om dehumanisering og angrep på LGBTQ-miljøenes menneskerettigheter, temaer som Tasjan behandler med stort hjerte og engasjement.
Når det er sagt; Tasjan store styrke er, som sagt, å lage melodier og hooks som ganske raskt blir svært vanedannende, noe «Dylan Shades», nevnte « Horror Of It All», «Roll Your Windows Down» og sist men ikke minst, superfengende «Pants», er mer enn gode eksempler på.
At Tasjan også evner å lage nydelige, balladeaktige låter som «Ocean Drive», «Bird» og «Young», innebærer at «Stellar Evolution» har blitt et variert og mangefasettert album.
Lydbilder er, akkurat som på de to forgjengerne, både spennende og variert, fylt med el-gitarer, synthesizere, piano, strykere og stødig og taktfast tromming. Resultatet er lydmessig litt sånn 70-tallet møter 80-tallet dyttet inn et frisk 2024-format. At det låter veldig Tasjan, sier seg selv, men musikalske referanser som The Beatles, XTC, The Cars og Electric Light Orchestra, er neppe helt på viddene.
Med «Stellar Evolution» har Aaron Tasjan laget nok et album det er vanskelige å legge fra seg, et melodisterkt album fylt med et stort hjerte både for musikken og nestekjærlighet.
Foto: Promo
