Plateanmeldelse: Terje Espenes – «Bondesønn» (album, 2024)
Terje Espenes (46) er en bondesønn fra ei bygd i Dyrøy kommune i Midt-Troms. Derav tittelen på det nye albumet. Espenes er godt kjent for musikkfolket i Norden, først som frontmann i americana-bandet Jack Stillwater, som har gitt ut fem album. I 2021 slapp han «Hopes and Dreams -The Songs of Bruce Springsteen» – en akustisk hyllest til sjefen sjøl, og i 2023 ga han ut det kritikerroste norskspråklige soloalbumet «Røtter» – et album som vi likte godt også her i redaksjonen: https://www.popklikk.no/musikk/setter-sjobein-pa-norsk/
Dette er med andre ord Espenes’ andre album på morsmålet. Her får vi en solid porsjon bygdekultur i musikalsk drakt. Grunntonen på albumet er naturlig nok melankolsk og nostalgisk, men det låter heldigvis gjennomført, ektefølt og troverdig. Espenes er bosatt i Hokksund; jeg velger å tolke tekstene og musikken til Espenes dit at han egentlig lengter nordover, til røttene, heimgården, fjellene, lyset, den høge himmelen og folket. Slik sett er «Bondesønn» en naturlig oppfølger til «Røtter». Eller som Espenes beskriver det selv:
«I hele oppveksten min var jeg omgitt av arbeidsfolk. Bønder, fiskere, anleggsarbeidere, snekkere og husmødre. På dette albumet hadde jeg et ønske om å fortelle deres historier. Jeg er jo selv en bondesønn fra nord. Her er sanger om motgang, rastløshet, håp og lykke. Noen ganger er egne arbeidshender alt man har.»
Den nye skiva åpner stemningsfullt og fint med «Arbeidshender», utsøkt krydret med slide-gitar og fele. Dernest får vi min personlige favoritt, den krute gode gitarlåten «Svart Mustang», nydelig produsert og mikset av Georg Storhaug, som også denne gangen har fått tillitt.
Gjennomgangstonen på albumet er rootsy, med innslag av folk/country. Arrangementene er som i forrige omgang gjort i samarbeid med Eivind Kløverød, Lars Endrerud og Terje Johannesen.
Den fine singelen «Mor di ska danse på enga» er typisk for skiva, en romantisk fortelling om livet slik det var, og som også handler om slitet og om tøffe kår. «Bryllupsdagen» er en vellykket og vakker pianoballade. Den sterke tittellåten er spart helt til slutt:
/ Eg kom te verden en vinterkveld / Født på et nes under høge fjell / langt nord i landet der frosten riv / der mange før meg har skapt et liv / Kor arbeidshender dreiv jern imot jord / med krumma nakke og garn i en fjord / Kor tøffe kår har knust mang en drøm / Dem kalte meg alltid for bondesønn
Terje Espenes solo må fortsatt tåle å bli sammenliknet med Nordstoga, men forskjellen musikalsk er mye tydeligere denne gangen. Espenes vender blikket mot en annen horisont, og ikke minst, han har sin egen plattform å fortelle historier fra. Denne søken etter tilhørighet og innsikt, selve prosjektet, som Espenes har gitt seg ut på, har noe universelt ved seg som ikke mange gjør bedre enn ham.
