Plateanmeldelse: Oakland Rain – «Twin Flames Part I: The Evergreen» (album, 2025)
Tvillingsøstrene Charlotte og Maren Wallevik Hansen fra Kristiansand, bedre kjent som duoen med det vakre navnet Oakland Rain, er tilbake. De debuterte i 2019 med live-utgivelsen «Fruen fra havet», et knippe sanger basert på dikt av Ibsen, som de ga ut sammen med Tove Kragset.
Debut-EP’en «Flower on a Wire» kom ut samme året. I 2021 ga de ut både det norskspråklige albumet «Mellom fregnene» og det engelskspråklige «First Five Years» før de vendte tilbake til Ibsen i 2023 med albumet «Dikt av Ibsen».
På «Twin Flames Part I: The Evergreen» finner vi Oakland Rain igjen i god nordicana-form. Det hele åpner med en feiende flott søsterhymne før vi får servert den glimrende «I’m Scared Of Everything». Dette er Oakland Rain på sitt beste; midt-tempo, kledelig arrangement med peal-steel, trommene midt i fleisen og personlige tekster. Apropos trommer, så er det selveste Anders Engen som står oppført som produsent sammen med ingen ringere enn Freddy Holm (Kleiva Studio i Halden).
De to produsentmakkerne krydrer skiva med all verdens fine detaljer og pålegg. Det låter litt sørstats i det ene øyeblikket, og litt alternativt i det andre. Fremfor alt må den eksepsjonelt fine vokalharmoniseringen mellom de to søstrene nevnes. Brødrene Gibb kunne ikke gjort det bedre. Det er noe med søskenharmonier, ingen tvil om det.
Det innledende pianoet på «Snow Globe» kunne med fordel vært mikset litt annerledes, men inntrykket rettes fort opp igjen når selve låten bretter seg ut. Og når neste låt i tillegg viser seg å være platas nøkkelspor er det meste tilgitt. «Diamonds Are Diamonds» er nemlig platas mest interessante øyeblikk, behørig plassert midt på plata, akkurat der den trengs for å røske opp i tilværelsen. Du er bare nødt til å elske den mørke teksten og temposkiftet inn mot refrenget. Stilig gjort!
Det fine med den nye plata til Oakland Rain er at det er en nerve i alle låtene, slik at sluttresultatet blir mer bittersøtt enn sukkersøtt. En typisk representant for den underliggende melankolien er den fine «Would You Love Me More». Det hele topper seg med sistelåten «The Trapeze», som med sitt formidable refreng er en verdig avslutning på denne utgivelsen.
Da er det bare å begynne og glede seg til «Twin Flames Part II: Heavenly Blue» (det «blå» albumet), som er inspirert av alternativ, nordisk indiepop.
Beste spor: «I’m Scared Of Everything», «Snow Globe», «Diamonds Are Diamonds», “Little Evergreen”, «Would You Love Me More» og «The Trapeze».
