Plateanmeldelse: girlpuppy – «Sweetness» (album, 2025)
Navnet skjemmer ingen, men amerikanske Becca Harvey aka girlpuppy kunne kanskje valgt et annet navn på sitt musikalske prosjekt. Eller bare brukt sitt eget navn. Nuvel, nå er i alle fall Atlanta-baserte singer-songwriteren med det litt merkelige artistnavnet ute med det vanskelige andrealbumet.
Den nå 25 år gamle Harvey følte visstnok og etter eget sigende at hun jobbet i skyggen av samarbeidspartnerne sine på det første albumet. På «Sweetness» har derfor Harvey valgt å jobbe utelukkende med sine egne lyriske og melodiske ideer. Resultatet er blitt en mørkere plate, full av sanger om selvbebreidelse og tvil, ikledd et betydelig tyngre lydbilde enn forgjengeren, «When I’m Alone» (2022). Her spares det ikke akkurat på fuzzgitarene og de kontante trommene. Uttrykket minner til tider litt om Soccer Mommy.
Harvey oppgir The Nationals Matt Berninger som en viktig inspirasjon blant artister som ikke spiller eget instrument. I tillegg har hennes egne referansepunkter fra country- og topp 40-popen som hun vokste opp med i småbyen Georgia vært viktige. Blant mer kontemporære favoritter finner vi Elliott Smith, Lana Del Rey og Yo La Tengo.
Ved hjelp av produsent Alex Farrar og de andre samarbeidspartnerne, Tom Sinclair og Holden Fincher, har Harvey funnet seg godt til rette en plass et sted mellom shoegaze, dream-pop og pop-rock-hymner fra årtusenskiftet. Og med litt god hjelp fra venner fra hele indierockverdenen (Dimitri Giannopoulos fra Horse Jumper of Love, Dave Hartley fra The War on Drugs og Tommy Davidson fra Beach Fossils) har arrangementene på «Sweetness» sakte, men sikkert tatt form.
«Sweetness» utstråler kraft, melodisk sensitivitet og naturlig selvtillit. De typiske fuzzpoplåtene står ut som de beste på plata. «I Just Do», «Champ» og «Since April» sparer ikke på kruttet. Den Cure-inspirerte «In My Eyes» er også fin.
Skiva mangler kanskje en banger som «Teenage Dream» fra forgjengeren, men til gjengjeld oppleves det som om Becca Harvey denne gangen har levert et mer helstøpt indie-fuzzpop-album. Det står det respekt av.
