Det er en merkedag når serenadenes mann fra San Diego runder 75, sånn circa 55 år inn i karrieren.

Noe av det mest skjellsettende denne skribent har opplevd av musikalske bombenedslag var å få hodetelefonene satt forsiktig i platebutikken etter en ivrig oppmuntring fra daværende Budstikka-journalist Børre Haugstad, som tipset meg om Tom Waits’ nye album «Swordishtrombones» en slapsete novemberdag i 1983.

Jeg husker fortsatt følelsen av mitt første møte med «Underground»: et slags skranglete godstog befolket av raringer med instrumenter hentet fra et støvete loft flytende gjennom øregangen, som på merksnodigste vis haltet videre i sin uslåelige miks av blues, jazz, kabaret og avant-garde: Beefheart på sirkus, med Howlin Wolf på ryggen og Kurt Weill på fanget.

Lite visste jeg da om forvandlingen utløst mye av kona Kathleen Brennans oppfordringer etter at Asylum vendte Waits tommelen ned, eller hva som var i vente videre i de gylne årene på Island Records.

Det albumet er fortsatt noe av det mest originale, innovative og snodige jeg vet. Jeg spiller det jevnlig, i likhet med mye annet fra den så omfattende katalogen hans. Trippelen som består av «Swordfishtrombones», «Rain Dogs» og «Frank’ Wild Years» står som en påle snart 40 år etterpå. I motsetning til for eksempel jevnaldrende Springsteen har ikke Waits akkurat overøst oss med turneer eller nye plater de siste 15 åra.

Jeg var så heldig å få sett Waits i på Konserthuset høsten 1985, den ene av to konserter han har holdt i Norge (han var innom Club 7 på søttitallet). Et par år etter at den storslåtte nye operaen sto ferdig i Bjørvika, skal de ha blitt tilbudt en Waits-opptreden der, de takket nei! En bransjeblødme på linje med Deccas famøse nei til The Beatles i 1962.

Så mens vi venter, kanskje forgjeves, på at han skal opptre igjen, får vi feire dagen med en fyldig spilleliste. Her er 75 av hans beste låter – i kronologisk rekkefølge: