Brown Horse: «All The Right Weaknesses» (album, 2025)
Sensasjonen fra 2024, det britiske bandet Brown Horse, er ute med sitt andre album kalt «All The Right Weaknesses». Her i Popklikk ble vi tatt helt på senga av det fenomenale debutalbumet «Reservoir» (2024) og omtalte de som et av Storbritannias mest spennende unge band.
Norwich-baserte Brown Horse la i etterkant av albumslippet ut på en flere måneder lang Europa-turné i fjor. På veien fikk bandet også testet de elleve sangene som er å finne på den nye skiva. «All The Right Weaknesses» bygger videre på sounden fra det kritikerroste debutalbumet, men denne gangen er det fuzzpop for alle pengene som gjelder. Her blander Brown Horse slacker-rock, folk og alt-country på en suveren måte.
Mens sangene på «Reservoir» tok form over år på intime, nedstrippede pubkonserter, holder «All The Right Weaknesses» ikke tilbake, men byr på en hylende vegg av forvrengte gitarer, trekkspill, banjo og pedal steel. Det låter kjent og vanskelig å plassere på samme tid. Låtene er gjennomtenkte og delikat arrangert, men Brown Horse rocker hardere enn noen gang.
Alle låtene holder jevnt høy standard, men verdt å trekke fram er: «Verna Bloom», «Corduroy Couch» og den fantastiske «Radio Free Bolinas».
Florist: «Jellywish» (album, 2025)
Florist er et ganske alminnelig, men likevel ualminnelig, amerikansk indiefolk-band fra Brooklyn, New York. «Jellywish» er den femte platen fra Florist, som debuterte med albumet «The Birds Outside Sang» i 2016.
Den nye skiva skiller seg fra Florists tidligere forsøk på buktende lydlandskap og improvisasjoner, og omfavner i stedet kortere nedstrippede låtstrukturer med vekt på det melodiske. Resultatet er et kortfattet og fokusert album som viser Florist fra sin beste side og som åpenbarer Emily Spragues evner til låtskriving.
Sprague er forresten en ivrig modulær synthesizersamler som har laget en rekke YouTube-videoer. Verdt å sjekke ut. Personlig opplever jeg at de fineste øyeblikkene på «Jellywish» er flotte «Have Heaven», tittellåten og «This Was A Gift».
Somebody’s Child: «When Youth Fades Away» (album, 2025)
Synes du det er litt lenge siden det kom noe nytt fra The National eller The War On Drugs? Da er irske Somebody’s Child tingen for deg. Her får du trommene fra «Bloodbuzz Ohio» og den hektiske rytmeseksjonen fra «Lost In The Dream».
Den kjente knekken i vokalen til frontmann Cian Godfrey likner også litt på The Nationals Matt Berningers. Same shit, new wrapping, tenker du. For all del, men noen ordentlige gode spor er det å finne på «When Youth Fades Away».
Tittellåten er midt i blinken, mens «New Orleans» og «Wall Street» ville vært selvfølgelige toppspor på hvilket som helst The National-album. Skiva er blitt til i samarbeid med produsent Peter Katis.
På tross av Godfreys unge alder, handler det nye albumet om aldring. Det er en oppskrift som har vært brukt før, og med hell, så hvorfor ikke. Et annet navn som dukker opp på stjernehimmelen er Sam Fender. Samme oppskrift, stor suksess.
