Fay Wildhagen har fått mye oppmerksomhet den siste tiden på grunn av sitt debutalbum «Snow», og måten hun behandler en gitar på. For mange symboliserer hun fremtiden for norsk rock.

Popklikk har snakket med jenta som, foruten å være genuint interessert i musikk, er den eneste på kloden som har hørt om bandet  Arctic Fire .

– Hvordan vil du beskrive musikken på ”Snow”?

– Hmm… Målet har vært å skape en kontrastfylt, pustende, organisk og ærlig plate. Den veksler mellom å være fjern og nær, stor og minimalistisk. Litt som snøen på et vis. Den er veldig alvorlig, men også veldig ung og leken. Som meg, haha! Jeg tror det er en plate som trenger litt tid hos hver enkelt og kan forhåpentligvis vokse på en.

– Hva er du mest fornøyd med på plata?

– Oi…. Vanskelig. Jeg synes det er fett at en vennegjeng klarte å sette sammen dette fra låter jeg har skrevet fra jeg var cirka 18 til 20 år. Det er kult å ta et steg tilbake og se hva vi har fått til helt selv, uten å hyre inn symfoniorkester, arrangører og ”hired guns”(sessionmusikere). Sånn sett er plata veldig genuin på et vis. Vi har ikke prøvd å være noe annet enn hva vi er, noe det er lett å gjøre når man skal lage plate. Det er liksom bare oss. Det er jeg fornøyd med.

– Plukk ut to låter fra plata som du er spesielt fornøyde med og begrunn svaret.

– Hmmmm…  ”Carry You”. Vi spilte den inn helt live og tok bare et par takes, så den husker jeg spesielt godt. Låta betyr veldig mye for meg, og er så nær at jeg ikke orker høre på den selv. Føler jeg traff spikeren på hodet da jeg skrev den. Den beskrev akkurat hva jeg følte og var det jeg selv trengte å høre. Den ble opprinnelig skrevet som en trøstelåt til meg selv.

”Snow”.Liker hvordan den ble, og den inneholder mange av mine favorittpartier og harmonier. Var misfornøyd med teksten så kasta den og starta på nytt rett før jeg gikk for å synge den inn. Derfor sang jeg den veldig instinktivt og vi tok ut veldig mye fra det

første taket. Da jeg sto der fikk jeg helt hjertebank og falt inn i låta, Bjarne Stensli, produsenten, begynte å gråte så da måtte jeg også gråte litt. Haha!

– Hvilken av låtene på plata sleit du mest med å ferdigstille og hvorfor ble det sånn? 

– ”Into The Woods” var litt vanskelig å få til siden den er så atmosfærisk, løs og «spontan». Det er en av låtene som ligger hjertet nærmest og som vi kan best, så det var rart at den ikke satt med en eneste gang. Men det årna sæ! Utfordringen lå nok i at vi har spilt så mye live, og så få samme nerve og livefølelsen på opptak.

– Hvordan jobber du fram låtene og når og hvordan dukker de opp?

– Det er forskjellig egentlig. Noen ganger skriver jeg en hel tekst først, andre ganger kommer jeg opp med et riff først. Noen ganger lager jeg en hel låt og bare mumler med stor innlevelse oppå og så kommer teksten helt til slutt. Andre ganger kommer det litt mer samtidig. Tekslene oppstår ofte når jeg har lagt meg, mørket faller, tankene begynner å spinne og jeg har tid til å reflektere. Men det kan også komme på bussen eller mens jeg går. Da skriver jeg det ned på mobilen eller synger det inn og later som jeg prater i telefon for de som går forbi og ser rart på meg. Når jeg har en ferdig låt tar jeg den med til bandet. Vi slår av lyset og de må ofte legge seg på gulvet, for jeg er litt

flau og nervøs. Så former vi arrangementet sammen. Det er kanskje den morsomste delen av prosessen, for da pusher vi hverandre og det kommer frem en helt ny dimensjon av låta på et vis.

– Hva er favorittgitaren den og når begynte du å spille gitar?

– Oi, hmm. Jeg er veldig glad i alle gitarene mine. Men tok lang tid for meg å finne «gitaren» når det kom til elgitarer. Den grønne straten min er vel den gitaren. Det er en surf green Fender custom shop ‘60s relic. Jobba i en gitarbutikk som dessverre gikk konk og da tok jeg ut den som lønn. Ellers hadde jeg aldri turt å kjøpe en grønn gitar, haha. Eller hatt råd. Fikk min første gitar da jeg var seks år, men startet å spille ikke før jeg var cirka 10.

– Hvilke planer har dere for fremtiden?

– Vi gir gass og ser hva som skjer. Tar det litt dag for dag egentlig og gjør så godt jeg kan. Vi har helt sjukt mange konserter foran oss, det er moro.

– Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?

– Da jeg var sånn cirka 14 hørte jeg mye på Guns’ n’ Roses, John Mayer, Thomas Dybdahl og sånn. Husker ikke helt. Beyonce? Hadde aldri så «kul» og hipp musikksmak.

– Hvilke plater hørte du mest på i fjor?

– I fjor hørte jeg mye på Highasakite, Bon Iver, Bendik, Emilie Nicolas – som alle andre. Hørte også en del på diverse folkemusikk og kormusikk.

– Hvem er ditt musikalske forbilde og hvorfor?

– Jeg har aldri hatt noen idoler egentlig, men det er mange jeg ser opp til og beundrer. Feist er en av dem. Hun lager bra låter, fine arrangementer og holder det så ekte og rått. Respekt.  Justin Vernon ligger på delt førsteplass. Samme grunn i bunn og grunn.

– Plukk ut tre album som har betydde mye for deg.

Bon Iver: ”For Emma Forever Ago”. Låtene er så utrolig bra og stemningsfulle. Veldig godt håndverk, upretensiøst og riktig. Det er mitt ”go to album”, blir aldri lei.

Feist:”Metals”. Sinnsykt kul sound, bra låter og veldig inspirerende.

Liveplata til John Mayer, ”Where The Light Is” (hehe). Inspirerte veldig elgitarmessig, og fikk meg til å ville «bli sånn». Delt tredjeplass med (nesten) alle platene til Thomas Dybdahl. Inspirerende låtskriver for meg før i tia.

– Velg mellom følgende artister.

– The Smiths eller The Clash?

– Ingen

– Paul Simon eller Neil Young?

– Neil young, men egentlig ingen. Låtene/lyden hans treffer meg litt mer.

– Arcade Fire eller Jack White?

– Jack White, men egentlig ingen selv om mange sammenligner meg med Arcade Fire. Men jeg har aldri hørt på dem (!!). Jack er rå. Produsenten begynte å le fordi jeg sa Arctic Fire. Så lite hipp er jeg. Arctic Monkeys pluss Arcade Fire…

– Nirvana eller Johnny Cash?

– Vanskelig, men må kanskje bli Johnny selv om jeg kan flere Nirvana-låter. Johnny har skrevet sjukt mange utrolig gode låter.

– Kate Bush eller Madonna?

– Kate Bush, selv om jeg ikke har hør så mye på noen. Hun slår meg som utrolig bra, kvalitetssikker og stilfull.

– The Beach Boys eller Led Zeppelin?

– Led Zeppelin! Hva skal man si?

– Pink Floyd eller Tom Waits?

– Ingen. Pink Floyd kanskje siden Gilmour spiller drittfint.

– Joni Mitchell Jimi Hendrix?

– Begge. Inspirert av spillinga til Jimi og låtskrivinga til Joni. Kanskje litt gitar og. De er uslåelige.

https://youtu.be/ZzYyLqLBma4