Popklikk har intervjuet Thom Hell om hans knallsterke og helt ferske album «A Pleasant Life», der han blant annet forteller om innspillingen av plata, hvordan låtene fant sin form og om diverse inspirasjonskilder.

– Hvordan vil beskrive musikken på «A Pleasant Life» sammenlignet med dine tidligere album?

– Det låter unektelig som Thom Hell. Hadde band og artister som Jellyfish, Divine Comedy, Elvis Costello og så klart Paul McCartney i bakhodet da jeg lagde denne skiva.

– Hva er bakgrunnen for tittelen på plata?

– «A Pleasant Life» er jo litt beskrivende for hvordan vi har det. Jeg kan klage over at jeg aldri har nok penger eller har samlivsproblemer. Hele min min karriere har jo handlet om å skrive triste kjærlighetslåter, stort sett. Men sett i en større sammenheng, så blir jo dette bagateller og jeg må jo bare innrømme at jeg , tross alt, har det ganske bra.

– Fortell litt om prosessen og innspillingen av plata.

– Jeg spilte inn mesteparten av skiva hos Even Ormestad i Oslo i 2020. Vi hadde ikke jobbet sammen siden «Al Good Things»- skiva, så tanken var at vi musikalsk skulle litt tilbake igjen til «klassisk Thom Hell-pop». Da ble det nedstengning som førte til at jeg gav ut to plater i mellomtiden. Så da jeg skulle ferdigstille denne platen, hadde jeg fremdeles flere låter liggende. Derfor er deler av plata også spilt inn hjemme hos meg.

– Hva er du mest fornøyd med på «Pleasant Life»?

– Faktisk fornøyd med mange av tekstene. Føler jeg skriver om litt andre ting her og selv sangene om tapt kjærlighet, har fått en ny innfallsvinkel. Tekst har jo alltid vært, og er fortsatt sekundært for min låtskriving. Jeg mener fortsatt at melodi er viktigst.

– Plukk ut én låt fra plata som du er spesielt fornøyd med.

– Jeg er veldig glad i åpningssporet, «All I Wanna Do». Jeg snakket om Jellyfish tidligere og dette er jo en hyllest til dem. Husker også at jeg ville synge hele sangen i brystklang, i stedet for å gå opp i falsett, slik jeg har så lett for å gjøre

– Hvilken av låtene på skiva ga deg mest motstand?

– Tittelsporet var ikke så lett å ferdigstille. Den består av to deler. Den første delen er tungt inspirert av Wings! Her visste jeg at jeg ville ha kontrabass. Jeg har en kontrabass, men er veldig begrenset når jeg spiller på den, rent teknisk. Så der gikk det en dag eller to med spilling og banning og vannblemmer, før jeg ble klar.

– Om det er mulig: Hvordan vil du beskrive innholdet i tekstene på plata?

– Var jo litt inne på det. Føler jeg har klart å finne noen nye vinklinger på mye av den samme tematikken som jeg alltid har hatt i låtene mine. Nå har jeg jo faktisk blitt litt gammel, så det har jo dukket noen nye livserfaringer som jeg ikke hadde for ti år siden.

-Det er en låt, « I Am Just Looking At You» som Jonas Alaska har skrevet teksten til. Jeg lagde den låta for snart syv år siden da min datter ble født, tre måneder for tidlig. Alt gikk bra, men det hele var ganske dramatisk. Jeg husker jeg lagde låten, men var helt tom for ord, så jeg sendte den til Jonas og spurte om han kunne skrive tekst. En halv time senere fikk jeg en tekst på seks vers, helt perfekt skrevet.

– Hvordan jobber du fram låtene og når og hvordan dukker de opp?

– Det prøver jeg ikke å tenke så mye på. Det kan komme i små drypp, eller det kan fosse ut. Jeg sitter ikke 8 timer om dagen og klør meg i hodet, men setter meg ned med pianoet eller gitaren 5-10 ganger i løpet av en dag og ser om det dukker opp noe. Hvis ikke det skjer, jobber jeg med gamle uferdige prosjekter og ser om jeg kan gjøre dem ferdige.

– 20 år som Thom Hell. Hvordan synes du ferden har vært?

– Jeg synes det stort sett har vært gøy. Jeg klarer å leve av musikk. Det er alt jeg ville. Også er jeg heldig som klarer å være såpass kreativ og produktiv.

– Plukk ut tre album du har hørt veldig mye på det siste året (med begrunnelse).

– «This Is My Kingdom Now» (2017) med Justin Currie fra Del Amitri. Nydelige låter og tekster. Føles som Crowded House på sitt beste!

– «Thanksgiving» (1999) med Boo Hewerdine. Dette er en skikkelig deilig sutreskive. Han høres litt ut som Ron Sexsmith med mindre vibrato.

– «Goon» (2015) med Tobia Jesse Jr. Jeg produserte en skive med Ted Groves i England tidligere i år og han viste meg denne skiva. Den er nesten komisk simpel i arrangementene, men det gjør også at de fine låtene blir veldig tydelige.

– Er det et maleri, en bok eller en film du/dere setter spesielt stor pris på, og i såfall: Hvorfor?

– Har et print av Andreas Englund som hetet «SUNDAY» som jeg er veldig glad i. Holder på å lese «On Writing» med Stephen King nå som er veldig inspirerende.

 – Hva slags musikk hørte du på i ungdomstida?

– Jellyfish, Black Crowes og Lenny Kravitz!

– Da forflytter vi oss inn i fantasiverden. Om du/dere hadde fått muligheten til å være med i et band bestående av utenlandske artister fra 60-tallet og fram til i dag; hvilke artister ville du hatt med deg, og hva slags musikk hadde du tryllet fram?

– Elton John: piano og kor, Neil Young: gitar og kor, Jim Keltner: trommer, Paul McCartney: bass og kor og Thom Hell: gitar og vokal.

– Et siste spørsmål: Hadde du en barndomshelt? Om så; hvordan ble det sånn?

– Diego Maradona. Spilte fotball før i tida.