Plateanmeldelse: The Big Moon – «Here Is Everything» (album, 2022)
«Here Is Everything» er det etterlengtete tredjealbumet til dette London-baserte jentebandet. Braksinglen «Wide Eyes» kom tidligere i år og Popklikk omtalte både den og det forrige albumet i begeistrete ordelag: Det neste store fra UK? | Popklikk
Forventningene var med andre ord høye til tredjealbumet, og plata skuffer heldigvis ikke, selv om bandet har bevegd seg i mørkere retning. Det hviler et større alvor over The Big Moon både i tekster og sound. Til og med stemmen til Juliette Jackson har blitt noe hakk dypere. Det kunne skyldtes tida vi lever i, men er rett og slett en effekt av forandring, av vokalist og låtskriver Jacksons tøffe nye tilværelse som småbarnsmor.
Platecoveret med et bilde av en gravid Jackson er nok også ment å gi et hint om dette. Singlen «Wide Eyes» låter selvfølgelig fortsatt oppløftende, men også her lurer et ekko av Joy Division / New Order i kulissene i større grad enn på forrige plate.
Førstelåten, «2 lines» mer enn antyder hvor det bærer hen på denne plata. Tittelen refererer til de to strekene på graviditetstesten, verden blir aldri den samme igjen og hverken den vordende mor (eller far) vet hvor de skal gå:
/ How does my head not split / With what’s inside of it? /
The world it drew with 2 little lines upon a stick / But nothing ripples out /
From this earthquake / If we were in a movie, it would at least start to rain /
And you looked to the right / To the sky, to the night /
Where the moon still was (Nothing’s changed) / And you ran to the door
But the twister did not blow your house to Oz /
«This Love» er også en tøff låt som er bygd over en figur på kassegitaren. Inspirert låtskriving. Kanskje er det kjærligheten til barnet som er den ekte kjærligheten. The Big Moon har produsert plata selv, med litt hjelp av den amerikanske produsenten Ben (som på forrige plate), mens Adam Cecil Bartlett har vært medprodusent på brorparten av låtene.Trommis Fern Ford har en fremtredende posisjon i produksjonsteamet og det er merkbart siden trommene er av topp klasse på hele skiva.
«Trouble» er neste godlåt med bøttevis av ungdommelig attityde. Plata taper seg litt utover fra midtpartiet idet Jackson går litt tom for ting å formidle, men sistelåten «Satellites» er en ubegripelig vakker sang fra mor til barn som handler om alt som er nytt og litt skremmende i morsrollen:
/ Behind me is a chain / Mothers who made their mistakes /
I wonder which parts of me / My kids are going to hate
The Big Moon er på god vei mot å skape den klassikeren jeg mener de har i seg. Jorda trenger kanskje å gå noen runder til rundt sola, livet og dets stadier trenger å leves. Så vil den tid komme.
