Plateanmeldelse: Marlon Williams – «My Boy» (album, 2022)

Marlon Williams er en fyr fra New Zealand som jeg først ble kjent med da han samarbeidet med countryduoen Kacy & Clayton på fine «Plastic Bouquet» fra 2020. På sitt nye album, «My Boy», er countryvibbene byttet ut med et mer moderne og strømlinjet lydbilde der både pop, soul og disco trekker i trådene. Noe som fungerer aldeles utmerket.

Tittellåta, som åpner ballet, er en herlig og spretten poplåt med mye soul i blodet. Neste låt ut, «Easy Does It», er en lun, synthdrevet låt; tilsatt både strykere og pedal steel, som kan minne om en kul utgave av Chris Isaak. Platas kanskje mest iørefallende låt, «Don’t Go Back», har mye av discomusikkens ingredienser sydd fast i beltet. Noe som også gjelder herlige «Thinking Of Nina», en låt som hadde glidd fint inn på de fleste diskotekene som dukket opp på slutten av 70-tallet.

Men singer/songwriteren Marlon dukker selvfølgelig opp både litt her og der, som for eksempel på finfine låter som «Princes Walk», «Soft Boys Make The Grade» og «Morning Crystals». Låter ikke ulikt det John Grant og Father John Misty driver med.

«My Heart The Wormhole» er en herlig miks av stort sett det meste, en drivende god låt som trenger litt tid, men sitter som et skudd etter et par gjennomlyttinger. En låt som hadde passet fint inn i Morrissey sin sangbok. Plata avsluttes med en hjertefølt versjon av Barry Gibbs disco-klassiker «Promises»

«My Boy» er en deilig og variert plata som bør kunne nå fram til «folk flest». Noe som først og fremst skyldes et sterkt låtmateriale og en gjennomarbeidet og luftig produksjon som tillater musikken å stå godt på egne ben.

Foto: Dead Oceans Records (promo)