PLATEANMELDELSE: The Clientele: «Minotaur»

Britiske The Clienteles nye plate, «Minotaur», har i de siste ukene nærmest bosatt seg i cd-spilleren min. Den vil liksom ikke slippe taket.

For etter å ha erobret spilleren, har «Minotaur» også tatt fullstendig kontroll over mitt skakkjørte hode som, etter å ha hørt superskumle «No.33» og «The Green Man», forvandles til noe som minner mistenkelig om den berømte labyrinten på Knossos.

Men «Minotaur», som vel må beskrives som et minialbum, er først og fremst en godlynt og melodiøs plate som burde trenge dypt inn i langt flere hjerner enn min. Faktisk liker jeg alle låtene svært godt, selv om «Paul Verlaine» og «Nothing Here Is What It Seems»; noe de selvfølgelig har helt rett i, vaker noen millimeter over de andre i vannskorpa.

Liker du The Beatles, liker du garantert «Minotaur». Om du i tilegg, som undertegnede, omfavner band som Felt, The Shack, House Of Love, The Go-Betweens, The Triffids, The Church, Pulp, The Zombies og Luna, er den et must.

At bandets to foregående album, «God Save The Clientele» og «Bonfires On The Heath», også er noen stayere, er kanskje verdt å få med seg nå som juleplatene for alvor tar ballegrep. Noe låta, «Bookshop Casanova» (se under), er et utmerket eksempel på.