Norges beste hotell

På sitt nye album, «The Overlook», fortsetter oslobandet Seven Doors Hotel å levere varene. Liker du artister som Neil Young, Bruce Springsteen, Tom Petty & The Heartbreakers, Green On Red og Son Volt, er mulighetene for at du liker «The Overlook» usedvanlig stor. Popklikk har pratet med bandets frontfigur og låtskriver, Alexander Lindbäck. Mannen som klarte å få med seg den gamle Jayhawks-helten Mark Olson på bandets forrige (og aldeles utmerkede) skive, «The Great Northern»

– Hva er bakgrunnen for bandnavnet?

– Seven Doors Hotel er hotellet i skrekkfilmen «The Beyond» fra 1981. Det er en splatter-aktig skrekkfilm av den italienske regissøren Fulci. Filmen kom ut enkelte steder under navnet «Seven Doors of Death». Klassisk B-film!

– Beskriv musikken dere lager.

– Vi prøver å lage klassisk rock uten å bry oss om trender som farer forbi i øyeblikket. Vi er veldig inspirert av amerikansk musikk fra ca 1967-1973 i tillegg til tidligere folk, blues og country. Når alt dette blir sauset sammen i studio så synes ofte folk det som kommer ut kan minne om Tom Petty & the Heartbreakers. Og det er vel ikke det verste du kan tenke deg?

Alexander tør ikke se på.
Alexander tør ikke se på.

– Plukk ut to favorittlåter fra skiva.

– «El Cerrito» er en låt som er inspirert av at jeg har fantasert om hjembyen til John & Tom Fogerty. Sannsynligvis er det en dørgende kjedelig småby, men man kan jo håpe og drømme om at finnes grunner til at John skrev de låtene han gjorde. «Salmon River Blues» handler om mitt eget hjemsted: Lakselv i Finnmark. Det er et fantastisk vakkert sted. I hvert fall om sommeren. Samtidig har det sine mørkere sider. Jeg vil anbefale alle nordmenn å besøke Finnmark. Det er nesten eksotisk selv for en som har bodd der i over 20 år.

– Tre beste album gjennom tidene med begrunnelse?

– The Bands «The Band». Her funker alt! Jeg vet ikke om en tone på denne plata jeg ville ha endra på. «London Calling med The Clash er helt på nivå med «The Band». En perfekt miks av alle de beste sjangrene i en godtepose. Den tredje er vanskeligere. Mange plater fortjener en plass på lista. Men akkurat nå er det en plate som snurrer mye:Tom Petty & the Heartbreakers’ «Damn the Torpedoes».  Dette er ikke «gubberock», selv om vi liker det også. Ung, frisk nyveiv-inspirert rock med fantastiske låter!

– Vinyl, CD-er eller iPod?

– Vinyl i helga, CDer på hverdager og iPod på tog, buss og trikk. Alt til sin tid. Vinyl er herlig, men jeg synes CDer funker veldig bra også. Alt til sitt bruk! Men det er mulig jeg er litt gammeldags…

– The Jayhawks eller The Clash?

– Veldig vanskelig. Jeg kjenner jo Gary & Mark i The Jayhawks. The Clash er dermed mer mystiske for meg. Begge bandene har hatt mye å si for to forskjellige «scener». Jeg sier The Clash. Mark blir ikke sint på meg for det! Haha!

Les også: Endelig sammen igjen

– Hva slags forhold har du til streamingtjenester?

– Det er litt flaut å si dette, men jeg har hverken tilgang på WiMP eller Spotify. Mac’en jeg har hjemme er så gammel og sliten. Den har for gammelt opperativsystem for disse programmene. Men er ikke så bakstreversk at jeg ikke tror det er framtiden.

Hva slags forhold har du til MGP?

– Husker det som et program jeg så på som barn. Jeg synes egentlig ikke det har så mye med musikk å gjøre. Det passer ikke min definisjon av ordet musikk. Akkurat som Korslaget og X-Factor. Det er bare et TV-program.

– Favorittbok ?

– Hmm. Den er vrien. Jeg er jo utdannet bibliotekar og har lest en hel del. Tror jeg må velge Woody Guthries lett selvbiografiske roman «Bound For Glory». Et fantastsk lekent engelsk språk kombinert med morsomme karakterer og innsyn til en annen del av Woodys kunst.

– Favorittfilm?

– «Gudfaren» del II. Kanskje et kjedelig valg, men den er jo bare best. Den er så bra at det nesten blir vanskelig å begrunne det på noe annen måte. Jeg synes forøvrig at filmer fra 70-tallet er de fineste. Fargene og det rolige tempoet er helt perfekt.

– Hvem er tidenes kuleste artist?

– Bob Dylan er selvfølgelig den kuleste. Men jeg tror kanskje ikke han er så sympatisk. Neil Young virker mer som en trivelig fyr. Men han har sine ekstremt sære sider også. Det liker jeg.

– Hvem er tidenes beste produsent?

– Interessant spørsmål. Jeg tror nemlig ikke de beste produsentene har produsert de beste platene. Det er så mange faktorer som spiller inn. Man er avhengig av gode låter først og fremst. Man kan ikke jukse som Ingrid Espelid Hovig. Akkurat nå liker jeg tingene til T-Bone Burnett. Alle gjør jo det. Jeg sier Samuel Cornelius Phillips. Der er ikke mye som slår energien fra Sun Studio.

– Hvem er tidenes beste vokalist?

– Solomon Burke.

– Hvem er tidenes mest underkjente artist?

– Nick Lowe. Han er ganske kjent, men burde ha vært like kjent som Bob Dylan.

– Hva heter Norges beste album gjennom tidene?

– Knutsen & Ludvigsens «Juba Juba».

– Beste konsertopplevelse?

– Neil Young med Crazy Horse på Kalvøya i 1996. Er ikke sikker på at det var så fryktelig bra, men det var min første konsert med Neil og en uforglemmelig opplevelse.

– Hvilke plate var den siste du kjøpte?

Onkel Tukas «Hvit Honning». Gode venner fra Halden. Fantastisk bra!

– Hva ville dere spurt Neil Young om hvis du hadde ham til bords?

– Jeg ville ha spurt han mange nerdete gitarspørsmål. Feks om Whizzeren som sitter på toppen av hans Fender Tweed Deluxe, som gjør at han kan «skru» på knottene på forsterkeren fra fotbrettet foran på scenen. Herlig nerdete! Eller ville jeg ha lest meg opp litt på modelljernbane på forhånd. Jeg vet at det er det han digger mest.

Espen A. Amundsen
Espen A. Amundsen

Idéhistoriker og tidligere musikkredaktør i ABC Nyheter.

Artikler: 1742