Plateanmeldelse: Krissy Mary – «Virago» (album, 2023)
Den norske kunstneren og musikeren Krissy Mary, også kjent som Kristine Marie Aasvang, er ute med sitt andre soloalbum, «Virago». Hun debuterte som soloartist i 2022 med albumet «Feme Sole», et solid album som vi dessverre ikke fikk med oss i alt mylderet.
Aasvang har jobbet med vokal som kunstuttrykk i flere år, både gjennom sin kunstutdannelse og i en rekke bandsammenhenger som The Harvey Steel Show, The Secret Sound og Torgeir Waldemar. Hun har også bidratt på plateinnspillinger med Minor Majority, Unnveig Aas, the Devil and the Almighty Blues, Louien og Signe Marie Rustad og flere andre. Mest kjent er nok Aasvang som medlem av folkrock-bandet The Secret Sound Of Dreamwalkers, som har gitt ut platene «The Secret Sound of Dreamwalkers» (2017) og «Whirlwind» (2019).
Kunstneren Aasvang driver med både maling og tegning, men det først og fremst låtskriveren og sangeren Krissy Mary vi skal sette søkelys på her.
Og én ting er sikkert; Krissy Mary anno 2023 står ikke tilbake for hverken britiske eller amerikanske medsøstre innen sjangeren. På «Virago» skinner den amerikanske musikktradisjonen tydeligere gjennom. Anders Møller (Euroboys) har fått fornyet tillit som produsent, og skiva er akkurat passe mye mer produsert enn forgjengeren. Møller har bevart rommet og den åpne, luftige følelsen som kler Krissy Marys produksjoner.
Virago betyr noe sånt som «kvinne med mannlige egenskaper», men at Krissy har hentet inspirasjon fra medsøstre som Joni Mitchell er likevel hevet over enhver tvil. Her til lands har Ane Brun vært et forbilde, men aller mest til felles synes jeg Krissy har med Juni Habel som ga ut det ypperlige albumet «Carvings» i januar i år. I likhet med Habel lykkes Krissy Mary med å lage ei lavmælt, akustisk og tidløs plate med internasjonal standard.
Som på fjorårets debut står Krissy Mary selv for både tekst og melodi. I tillegg har Krissy supplert med et stjernelag av norske musikere på innspillinga: Linn Frøkedal (Misty Coast) på bass, Trond Mjøen (Euroboys) på piano, Øystein Braut (Electric Eye) på gitarer og Lasse Marhaug (Jazzkammer) på trommer. I tillegg bidrar Anne Mette Hårdnes (Lady Friend) på mellotron, og John Stenersen (Bergtatt) på harpe på mindre konvensjonelle instrumenter.
Det er vanskelig å trekke fram enkeltspor siden plata holder så jevnt høyt nivå hele veien, men jeg liker godt den dramatiske førstelåten, «Take a Chance on Me», den dempede rocka «Shake Our Heads» og den glimrende «Lovin’ You Baby». «See This Through» og «Sweet Road» løfter seg for hver gjennomlytting.
Kall det americana eller kall det folk. Liker du «Virago» vil du høyst sannsynlig også like fjorårets skive fra Krissy Mary – to for prisen av én, der altså. Anbefales.
