Absolutt obligatorisk før man dauer (3). Popklikk hjelper deg til et bedre liv.

Jeffrey Lee Pierce var foruten å være leder av Blondies fanclub i L.A, også frontfigur i det ekstremt tøffe kultbandet Gun Club. Et band som tidlig på 80-tallet ga ut et par album som satte dype spor i en ung kropp som akkurat hadde løsrevet seg fra Leo Sayer, Elton John og 10cc.

Selv om debutalbumet «Fire Of Love» inneholder en rekke gode låter, som for eksempel «Sex Beat» og «She’s Like Heroin To Me», er det oppfølgeren, «Miami», som treffer meg hardest.

Ei plate produsert av Chris Stein, mannen som foruten å ta sjefsrollen i Blondie også sikret seg kvinnen alle tenåringsgutter drømte om: Debbie Harry. Noe som igjen førte til at Debbie, under pseudonymet D.H. Laurence Jr, bidro på flere av låtene på «Miami».

På «Carry Home», «Like Calling Up Thunder» og «A Devil In The Woods» høres det ut som om Jeffrey Lee Pierce har selveste jæver’n i underbuksa. Hans desperate og fyldige vokal er definitivt det bærende elementet i et band der voodo, punk, blues, country og rock smelter sammen til et musikalsk uttrykk som slåss med demoner.

Gun Club lagde på sett og vis horrormusikk av beste merke. Litt som om Chris Isaak, The Cramps, Johnny Thunders og en ung Nick Cave klatret opp på scenen samtidig. Eller for den saks skyld Mark Lanagan, Jack White eller Thåström. Sistnevnte har sågar skrevet låta «Ingen sjunger blues som Jeffrey Lee Pierce»:

 Ingen sjunger blues som Jeffrey Lee Pierce
Ingen sjunger blues som Jeffrey Lee
Hans röst skär som en kniv, hans röst skär som en kniv
Ingen sjunger blues som Jeffrey Lee

«Miami» er ei plate alle med musikals vett bør ha både i platesamlingea si og på spillelistene sine.