Absolutt obligatorisk før man dauer (7). Popklikk hjelper deg til et bedre liv.

1999 var et usedvanlig godt år. Jeg traff kvinnen i mitt liv, United vant the treble og Eldkvarn ga ut «Limbo».

Jeg kan fremdeles fornemme eksplosjonen i mitt indre da «Limbo» suste gjennom hodet mitt for første gang. Lukten av svette og forventning som fylte den mørkeblå stua mi, var kruttsterk.

Etter å ha hentet skiva på Platekompaniet på Grønland, leste jeg gjennom tekstene på trikken. Noe som i seg selv var en meget sterk følelsesmessig opplevelse. Jeg husker at jeg vurderte å ta en drosje fordi jeg synes trikken gikk så alt for sakte. At jeg hadde lyst til å reise meg opp fra trikkesetet og skjelle ut trikkesjåføren.

Etter å ha sprintet opp trappene, slengt fra meg jakka og forsiktig plassert cd-en i spilleren, slapp jeg meg forsiktig ned i den gule stolen i den blå stua og trykket på play. Og vips! På et tidels sekund skiftet tiden fil og lukket meg inn i ingenmannsland.

«Limbo» er en plate som trygler om å bli hørt. Måten Plura med vemod og innlevelse synger om savn, anger og kjærlighetens mange valører, er tidvis så hudløs og utleverende at det er umulig ikke å bli berørt.

Hører du på «Limbo» to ganger i uka, kan du kaste alle vitaminer og kosttilskudd i skapet under vasken på kjøkkenet. Hører du den tre ganger i uka, risikerer du å bli forvandlet til en superhelt.

Noe du raskt vil forstå etter å ha hørt låter som «Som om du var här», «Nådens hand» og «Huvudet högt».

Om jeg gråt?

Neida.

Joda!