Når jeg lytter på ny musikk som får meg til å tenke på noen av mine favorittartister, begynner protestgenet umiddelbart å murre.

Ofte går det i vranglås, men noen ganger blir det så sjarmert at det overgir seg og sender en armada med endorfiner på rundreise gjennom kroppen min.

Etter å ha hørt Egil Olsens nye skive, ”Ooo What Happened”, var jeg så full av endorfiner at jeg løp ut på kjøkkenet og helte i meg en halv flaske gin. Noe som kanskje ikke var så smart, men akk så deilig og berusende.

”Ooo What Happened” er et lite lykketroll av ei plate som sporenstreks får meg til å tenke på kanonartister som Neil Young, Eels og Steve Forbert. Sistnevnte ga kompisene mine og meg så mange gyldne øyeblikk i ungdomstiden at vi egentlig burde bygge hver vår statue av mannen i hagene våre.

Om Egil Olsen har gjort seg fortjent til en statue eller to, er for tidlig å si. Men at han på ”Ooo What Happened, som trolig er hans beste album så langt i karrieren, er på full fart inn i eliteserien, er det ingen tvil om.

Låter som ”What Happened”, “Autopilot”, ”Nothin”, ”Find A Way”, ”Tryin” og ”Good Talk” har et finterepertoar navnebror Drillo ville hyllet på pressekonferansen etter første lytting. At låtene beveger seg i et landskap midt mellom pop og rock, og at Olsen nå og da slenger inn små doser country, soul og gospel, har medført at Popklikk-redaksjonen har funnet fram noen av de fineste ordene i ordboka når plata har blitt diskutert rundt lunsjbordet.

Tekstene på ”Ooo What Happened” er jordnære og dveler rundt eksistensielle problemstillinger som tvil, vemod, savn og søken etter noe godt og meningsfullt. Det er med andre ord lett å identifisere seg med og bli berørt av ordene som triller ut av høytalerne.

Konklusjon: Popklikk digger ”Ooo What Happened” og gleder seg til fortsettelsen. Fortsetter Egil Olsen å presse høyt over hele banen, blir det garantert mye jubel også i framtiden.

PS! Hils Fender og Hellboy. De fortjener minst to bein hver!