Popklikk har snakket med musikkelskere som jobber året rundt med musikk og bedt dem om å tipse oss om fire artister man bare MÅ se på årets Øyafestival. Her er resultatet:
Christer Falck: Programleder, forlegger og igangsetter
– Disse anbefaler jeg, fordi jeg har sett alle før, og vet at de funker live. Lianne La Havas – Amfiet torsdag 15.45. Sunn O))) – Sirkus torsdag 16.30. Møster! – Sirkus lørdag 16.45. Laura Marling – Amfiet fredag 15.50. Ellers er sånne trauste som Beck (Amfiet fredag 21.30.) og Thåstrøm (Sirkus lørdag 21.50.) sånn som gjør at man gidder å kjøpe pass fra år til år.
Sveinung Rindal: Redaksjonssjef Tidal/WiMP
– Fay Wildhagen; Det er snart to år siden jeg så den første opptredenen med Fay, og hun er helt rå. De to konsertene jeg har sett i år, by:Larm og releasekonserten på Parkteatret, viser at hun har tatt enda noen skritt videre, og i sommer har hun spilt over det ganske land. Øya-konserten blir et nytt høydepunkt, så kom tidlig på onsdag.
– Lianne La Havas: Hvis du ennå ikke har oppdaget Lianne La Havas er du nok ikke alene. Albumet som kom for bare noen uker siden låter supert, spesielt hvis man kan like en blanding av soul og folk. Har ikke sett henne live, så denne håper jeg å få med meg.
– Beck: Hansen har jo vært på Øya før, og det var ikke noe videre god konsert, spør du meg. Det lavmælte albumet fra i fjor, målt opp mot den utagerende disco-låta som kom før sommeren, viser at vi ikke vet hva vi skal forvente, og det kan jeg like.
– Ibeyi: Fransk-cubanske tvillingsøstre leker med rytmer, språk og harmonier. Denne er bankers, her møtes vi. Kanskje årets musikalske høydepunkt?
Jonas Prangerød: PR-sjef for Øyafestivalen
– Songhoy Blues. En slags gledesfylt utgave av Malis ørkenblues.
– Pharmakon. Står bak et av de skumleste albuma jeg har hørt de siste to åra, «Bestial Burden». Forventer at det blir intenst og herlig inne i det intime teltet, kalt Hi-Fi Klubben.
– Om det er et norsk band alle musikkentusiaster fortjener å oppleve på en scene akkurat i 2015, føler jeg meg sikker på at det må være Beglomeg.
– Torche. Metal, pønk, bråk og nese for popelementer. Alt samla i fire fyrer fra Florida.
Erik Valebrokk: Musikkjournalist og fashionista
– Chic feat. Nile Rodgers på onsdag – Dette kan komme til å bli tidenes festkonsert. «Everybody Dance», «Le Freak», «Good Times, «We Are Family», lista er lang, og det blir også innslag som «Upside Down», «Let’s Dance», «Like A Virgin», «Get Lucky» og andre låter Rodgers har vært involvert i.
– Lianne La Havas på torsdag – Jeg har høye forventninger til den britiske soulsangeren Lianne La Havas. Den nye platen «Blood» er nydelig, og jeg håper også på å høre kremlåter som «Is Your Love Big Enough?», «No Room For Doubt» og «They Could Be Wrong» fra debuten.
– Future Islands på fredag – Jeg gleder meg helt vilt til å se Samuel T. Herring i levende live på en scene. Tidenes mest corny frontfigur er klar for Norge. Yay!
– Sturgill Simpson på lørdag – Simpsons moderne kosmiske country er et veldig atypisk, men spennende valg for Øyafestivalen. Angivelig er estiske Laur Joamets en av de beste countrygitaristene som har kommet rekende på svært lenge.
Bjørn Hammershaug: Redaktør Tidal/WiMP
– Father John Misty. Kommer til å bli aldeles perfekt.
– Flying Lotus. En av de siste åras mest spennende artister.
– Songhoy Blues. For meg et nytt og herlig bekjentskap fra den musikalske skattekisten Mali.
– Dan Deacon. Kul på skive, men Dan Deacon er først og fremst en sjukt bra liveartist som får alle opp på beina og ut i panegyrisk danse-ekstase. Perfekt festivalpunktum.
– Lyttelua: Pommacholiker og skribent i Popklikk
– Father John Misty; Får meg til å tenke på mesterdetektiv Harry Bosh og Laurel Canyon. Deilige melodier. Snertne tekster. The Byrds. Dynamitt-Harry. Paul Simon, John Grant, Jackson Browne, Rufus Wainwright, Randy Newman. Bare må bli knæll!
– Future Island: Future Islands’ siste skive,”Singles”, er fylt med deilig elektronisk popilipoppop-musikk som spretter av gårde som en hare på jakt etter lukten av 80-tallet. Movsa til frontmann, Samuel T. Herring, sender tankene til gamle helter som Amund Sjøbrend og Sten Stensen. Må oppleves. Helst rett foran scenen.
deLillos: Blir aldri lei. Kunne sett dem en gang i uka. Minst! Bandets to siste plater er blant deres beste. Lover godt. Håper de spiller «Stum» og «Hei, dumme flue».
Thåström; En svært karismatisk sceneartist med vanvittig mange knall-låter i kofferten. Lydbildet sender, mye takket være gitarist Pelle Ossler, tankene til et gammel verksted i Øst-Tyskland. Alltid høydepunktet, uansett festival. Obligatorisk.
The War On Drugs: Ga ut et av fjorårets beste album. Roxy Music og Bruce Springsteen vandrer rundt mellom rillene på låter som “Suffering”,”An Ocean Between The Waves”, ”Eyes To The Wind” og ”Lost In The Dream”. Og litt Dylan her og der, selvfølgelig. Knalltøft lydbilde. Kan fort bli årets Øya-kick!
