De fleste forbinder Sigrun Loe Sparboe med bandet Sigrun & The Kitchen Band. Et band med tre skiver og en haug konserter i sekken. Med albumet ”Uten at du vet det” står Sigrun  før første gang på egne ben. Popklikk har snakket med henne om den nye skiva, inspirasjonskilder, ungdomstiden og fremtiden.

– Hvordan vil du beskrive musikken på ”Uten at du vet det”?

– Jeg vil beskrive «Uten at du vet det» som ei ærlig og utradisjonell viseplate på nordnorsk hvor soundet er inspirert av amerikanske produksjoner fra 70-tallet som Linda Perhacs og Simon & Gartfunkel, samtidig som vi har hentet inspirasjon fra Fleet Foxes og nyere nordnorske viseproduksjoner. Blandet sammen tror jeg vi har fått til noe utradisjonelt. Målet mitt er å formidle og å berøre og jeg håper publikum vil lytte og kjenne noe.

– Hva er forskjellen på solo-Sigrun og The Kitchen Band?

– Forskjellen på Solo-Sigrun og Kitchen Band-Sigrun er nok at jeg har blitt litt tryggere på mitt eget uttrykk. Jeg har stolt på egne ideer og skrevet dem helt ut. De noe rarere melodiene jeg før har forkastet, har jeg nå latt slippe igjennom. Jeg har tenkt mindre regler i låtskrivingen. Melodiene er mer varierte og akkordskjemaene mer finurlige. Jeg tror folk vil høre at uttrykket har modnet og at jeg har droppet sukettene i teen for å si det sånn. Det er mer visete enn popete. Og så kjenner jeg at det er noe helt annet å skrive og fremføre på egen dialekt enn på engelsk.

– Hva er du mest fornøyd med på ”Uten at du vet det”?

– Jeg synes produsentene og jeg har fått til ei variert plate hvor tekstene, som er veldig viktige for meg, kommer godt frem. Jeg ble utfordret litt på dette med sound og det å ta noen utradisjonelle vendinger i arrangementene. Noe kunne potensielt ha blitt litt sviskete om jeg ikke hadde hatt produsentene å sparre med. Det har gjort at jeg synes plata har blitt mer interessant.

– Plukk ut to favorittlåter fra plata.

– Mine favoritter på plata er «Ved Rokken» og «Uten at du vet det». Men favorittene varierer litt fra dag til dag. ”Solefall” kommer også høyt opp på lista.

– Hvilken av låtene på plata ga deg mest motstand?

– Det var nok «Ved Rokken» som ga meg mest motstand. Både med tanke på tekst og arrangement- og produksjonsmessig. Den er bygd opp annerledes enn de andre låtene mine, med fem vers, ingen refreng og en noe ulogisk akkordrekke. Digger melotronen som ligger på låten.

– Når og hvordan dukker låtene opp i hodet ditt?

– Jeg skiver på tekster til alle døgnets tider, men har perioder hvor jeg skriver mer enn andre. Jeg skriver om det jeg har levd, betraktninger, observasjoner og refleksjoner. Finner stor tilfredsstillelse i å lage ei god tekstlinje. Det er som jeg forstår mer av meg selv, andre og situasjoner ved å skrive. Melodiene kommer som regel etter teksten ved at jeg setter meg ned med gitaren og klimprer. Jeg inspireres ofte av nye akkorder og flere av melodiene har kommet ganske raskt og lett i kjølvannet av en slik akkord. Låten «Uten at du vet det» er eksempel på en slik melodi. Jeg liker å være blå og skriver definitivt mest i disse periodene.

– Hva slags musikk hørte du på i ungdomstiden?

-Jeg hørte på mye forskjellig i ungdomstiden. Simon & Gartfunkel-kassettene til mamma ble slitt ut. Jeg hørte på Spor-plata til Kari Bremnes, men kjøpte også Alanis Morrissetes ”Jagged Little Pill”, Sting og var blodfan av Unni Wilhelmsen. Jeg hørte også mye på Jackson 5 og Michael Jackson. Det ble ei salig blanding av ulik musikk som jeg virkelig liker godt den dag i dag og som jeg tror har inspirert meg på hver sin måte. Når det er sagt har jeg alltid vært glad i gode poplåter og hadde et par- tre ”Absolutt Music”-album. Den første av dem inneholdt ”Unforgivable Sinner” med Lene Marlin. Det er låta si det!

– Hvilke planer har du for framtiden?

– Jeg har akkurat kommet hjem fra releaserturne og har på ingen måte landet. Responsen har vært bedre enn noen gang med flere folk på konsertene, gode anmeldelser over hele fjøla og VG-listeplassering. Fremover håper jeg å få fortsette å møte publikum med låtene mine, og jeg ønsker å skrive mer musikk innenfor dette landskapet og stadig å utvikle meg som låtskriver. Jeg håper jeg får muligheten til å gi ut flere album innen visetradisjonen.

-Vinyl, cd eller strømming?

– Vinyl! Helt klart. Når det er sagt; det er godt at musikken er tilgjengelig for de som vil lytte! Men selv kjøper jeg vinyl om jeg kan. Liker hvordan man aktivt forholder seg til at man lytter til musikken når man har satt på en vinyl.

– Hvem er tidenes kuleste sanger?

– Har sansen for Joni Mitchell. Blir også imponert over hvor mye nerve Damien Rice klarer å få frem med stemmen. En ting er live, en annen ting er på plate. Det er ikke alle for unt. Michael Jackson er jo også helt rå!

– Nevn tre album som har betydd mye for deg.

– Følgende tre album har betydd mye for meg: Simon & Gartfunkles ”Bridge over Troubled Water”, Shawn Colvins ”Whole New You” og «0» med Damien Rice.

– Velg mellom følgende:

– Joni Mitchell eller Dolly Parton?

-Shit, den er virkelig vanskelig! Dolly er kulere enn folk flest tror. En utrolig dyktig låtskriver! Og så har jeg alltid vært glad i bluegrass og country. Hun har laget noen riktig fengende popperler også. Men om jeg må velge må jeg si Joni Mitchell. Hun har skrevet så utrolig mye fint og virkelig vært en inspirasjon for min egen låtskriving. Hun skriver så ærlig og får sagt det på en helt spesiell måte. Hun er en utrolig artist med en nydelig stemme. Liveversjonen av ”Both Sides Now” fra 2000 er helt magisk. Låten blir dypere på alle måter når den fremføres av en eldre Mitchell.

– Prince eller Michael Jackson?

-Michael Jackson uten tvil. Storebroren min var stor fan, og vi hørte alltid på hans musikk i oppveksten. Vi lagde musikkvideoer hvor vi latet som vi var MJ og rommet som vi delte var tapetsert med plakater av ham. For min del har han laget de beste poplåtene som finnes!

– Nirvana eller U2?

– Jeg har egentlig aldri hørt noe særlig på verken Nirvana eller U2. Så jeg det blir litt hipp som happ.

– Johnny Cash eller Neil Young?

– Johnny Cash! Den siste plata jeg kjøpte var en vinyl med Johnny på Birkelundens søndagsmaked. Liker den røffe stemmen og låtene. Og så var det dette med country da.

– Madonna eller Elton John?

– Jeg velger Elton. Selv om jeg ikke hører på noen av dem spesielt mye. Elton har jo laget utrolig mange gode låter. Jeg husker jeg hadde en kassett med ham da jeg var lita. To av favorittlåtene er “Goodbye Yellow Brick Road” og “I Guess That’s Why They Call It The Blues.