Plateanmeldelse: Kristian Kaupang – «Sorry, Tom» (album, 2022)
Kristian Kaupang har kanskje gått litt under radaren en stund, men det kan fort endre seg med «Sorry, Tom», hans første utgivelse på Apollon Records. Kaupang har gitt ut to album tidligere: «Nærmere» (2018) og «I morrakjører du forbi» (2020). Sistnevnte fikk svært hederlig omtale av Popklikk og Kaupang fikk et visst gjennomslag i duetten med Malin Pettersen, «En gang til». Min spådom er at denne nye plata vil ta Kaupang med på en enda lengre reise.
Det er ikke lett å sette Kaupang i musikalsk bås. Musikken er tradisjonell og moderne på samme tid. Den røde tråden i tekstene består av situasjonsbeskrivelser og historier om mellommenneskelige relasjoner, som artisten selv kaller det. Og historiefortelling er en kunst Kaupang behersker til fulle, med sitt nærvær og inderlighet. Langt fremme i miksen.
«Sorry, Tom» er produsert og mikset av Edvard Tronstad. Og Tronstad og co har virkelig gjort jobben sin, for dette er audio som skapt for det dyre hi fi-anlegget, uten at det blir Kirkelig Kulturverksted av den grunn. Når saker og ting skal oppsummeres kommer denne plata høyt på rangeringen av årets produksjon. Kaupang spiller selv akustisk og elektrisk gitar og piano/synth. Øvrige musikere på skiva er Bendik Brænne (saksofon), Alf Fylkesnes (trommer), Kristoffer Kjelling (akustisk gitar og bass), Thomas Nordvik (trompet) og Edvard Tronstad (el–gitar, synth og trommeprogrammering)
Kaupang kan fortelle at han i forkant av arbeidet med albumet tok et dykk i katalogene til 10cc og Tears for Fears. Styrken ved denne utgivelsen er nettopp dynamikken, lufta i arrangementene og den smakfulle instrumenteringa. Et vellykket grep som benyttes på flere spor er å bygge momentum, og dernest utvide instrumenteringen til fullt band i refrenget.
Allerede i starten av skiva får vi höjdaren «Spol tilbake». Kontant komp, drømmende synther og et spennende brekk etter 02.20 som leder til gjentakelsen av refrenget i outroen. Kaupang høres ut som en symbiose mellom Anne Grete Preus og Cezinando(!). Låten er nydelig arrangert og er lett skivas beste spor med stort radiopotensiale.
Og apropos Anne Grete Preus: I «Rett før regnet» og «Redd» nærmer Kaupang seg legenden enda mer. Rett nok har Kaupang lånt ei linje fra Madonnas «Papa Don’t Preach på førstnevnte låt, men det låter ellers fint, med rhodes, saksofon og det hele.
«Herfra…» er en herlig duett med Hedda Aronssen som gir litt assosiasjoner «Kiss me» av Sixpence None The Richer. I forlengelsen av «Herfra…», kalt «…til i morra», resiteres teksten som i en diktopplesning. Dette er et grep Kaupang med hell også har brukt på tidligere utgivelser.
Andresinglen «Golden Dragon» er nok en sterk sak, krydret med trompet og klubber på trommene. Linja /…jeg kan fortsatt vente… / er et lite nikk til Dum DumBoys’ «Tusen etasjer høi» fra «Pstereo». Den lett jazzete førstesingelen, «Hi», avrunder plata på utsøkt vis.
Kaupang er utdannet lektor, men tør å satse på frilanslivet som grafisk designer og artist/låtskriver. Det står det respekt av. Han står da selvfølgelig også selv for grafisk design på plateomslaget. Her ligger det mye arbeid og omtanke, spesielt bak vinylutgaven, med liner notes fra Ole Johannes Åleskjær (The Loch Ness Mouse) og greier.
Kristian Kaupang har laget ei plate som i all sin detaljrikdom vokser for hver gjennomlytting. «Sorry, Tom» er derfor mer enn godkjent fra en artist som definitivt er på vei opp og fram, og, som i en rettferdig verden, vil kunne nå et større publikum. Denne platen kan fort være en game changer for Kaupang. En fortjent sådan.
Foto: Promo
«Sorry, Tom» slippes 10. juni.
