Plateanmeldelse: Embla and the Karidotters – «Hello, I’m Embla» (album, 2022)

I 2019 ble det populære bergensbandet Razika oppløst. Nå, cirka tre år senere, stiger bandets trommeslager, Embla Karidotter, og hennes medsammensvorende, The Karidotters, opp av asken med sin første fullengder, «Hello, I’m Embla». Et album som følger i kjølvannet av den fine EP’en «Howling», som ble sluppet i februar i fjor.

The Karidotters er ingen hvemsomhelster. Etter å ha brukt de siste årene på å reise land og strand rundt i bobil, har nemlig Embla samlet sammen følgende kremgjeng: Marie Moe (Razika, Slomosa), Tor-Arne Vikingstad (Sløtface), Simen Følstad Nilsen (Aiming for Enrike) og Nils Jørgen Nilsen (Honningbarna, The Needs). Som produsent har dattera til Kari hentet inn bergenseren Matias Tellez, en musikalsk trollmann som har bidratt på mange sterke album de senere årene.

Selvom «Hello, I’m Embla» har mye countrymusikk i årene, er det samtidig en liten hybrid av et album. På to av platas beste spor, åpningslåta «Wolf Totem» og «Wild Hearts», slår pophjertet ekstra fort og sender tankene til artister som Jenny Lewis og Kirsty McColl. Det drivende og energiske gitarspillet på sistnevnte, er både stilig og akkurat passe klokkeskeivt.

«Home» er en upretensiøs og melodiøs countryrocker, der gitarene får mye spillerom, mens «Sunday Kinda Love» har et aldeles herlig refreng, akkurat passe doser med steelgitar og en morsom og smart tekst, som verken blir slitsom eller påtatt. Og vips så dukket Kirsty McColl opp på radaren min igjen, gitt!

De to store countryballadene på plata, «Why Fall Asleep, When You Can Fall In Love» og «You Don’t Deserve Me», fungerer aldeles utmerket, både med og uten cowboyhatt. Avslutningslåta, «You Were Wrong», er nok en låt der Emblas gode meloditeft sitter godt plassert i sadelen.

Noen vil kanskje innvende at åtte låter er litt snaut, men i min verden er det akkurat passe når alle låtene viser seg å ha mer enn nok å by på. Noe som definitivt er tilfelle på «Hallo, I’m Embla».