Plateanmeldelse: Dropkick – «The Wireless Revolution»(album, 2023)
Tekst: Espen D.H. Olsen
Dropkick er originalprosjektet til den svært produktive låtsmeden Andrew Taylor fra Edinburgh, Skottland. De siste årene har Andrew skrevet låter til og gitt ut album med The Boys With The Perpetual Nervousness og Andrew Taylor and the Harmonizers, i tillegg til Dropkick. The Boys har vi rettmessig hyllet i Popklikk. Nå kommer turen til Dropkick.
For de som ikke kjenner til Dropkick: Andrew Taylor har vært bandets stabile frontfigur siden starten, med en rekke forskjellige folk som har driftet inn og ut av bandkonstellasjoner. Andrew skriver låter, synger, produserer, mikser og mastrer – og spiller gitar og trommer eller bass om det må til. Et multi-talent, kan vi vel si.
Dropkick har holdt det gående siden 2007 eller der omkring. Jeg vil si de har beveget seg sakte fra «americana» og mer i retning av gitarpop eller powerpop gjennom disse årene. Til felles for alt de har sluppet er uansett et øre for fengende melodier og refreng som kjerneelement. Det er ukomplisert gitarpop Taylor og hans kumpaner gir oss, men akk så tilfredsstillende hvis man er glad i sånt!
På «The Wireless Revolution» fortsetter Andrew sitt korstog for disse gode og smittende melodiene med bravur! Denne gangen har han med seg Ian Grier på bass og Alan Shields på gitar og vokal. De sparker i gang med den jangly gitarpop-festen «Don’t Give YourselfAway»: her kommer hooksene tett som hagl og er man ikke frelst når det flerstemte refrenget slår inn, så blir man det nok aldri…
Så følger de som perler på en snor, låter som gir Popklikk de beste vibbene og et smil som bare blir større for hvert minutt som går. Jeg skal ikke bry dere for mye med detaljene her, for det går mye i det samme i løpet av ti låter på drøye halvtimen. «Telephone» med sine ringende gitarer er en vel en slags nidvise om alt mølet vi omgir oss med etter smart-telefonen tok over livene våre. I «The Other Side» er det Alan Shields som får agere både låtskriver og vokalist, med anelsen mer twang både i lydbilde og vokal. «The Rolling Tide» er en nydelig liten akustisk ballade der tempoet tas ned et hakk, mens «Wouldn’t Know Why» er to perfekte gitarpop-minutter!
Cheers, Andrew og gutta! Vi sender noen solstråler til Edinburgh og håper gitarpop-vennene våre får en fin sommer og vi kan nesten ikke vente til neste ladning med perfekt pop…
PS: Om du vil sjekke ut mer av Dropkick, så anbefaler vi på det varmeste å starte medsamleplaten «The Best Of Dropkick» som kom for noen år siden. Et dobbeltalbum proppfullt av Dropkick-bangers fra hele karrieren deres.
