Plateanmeldelse: The Coral – «Sea of Mirrors» (album, 2023)
Etter cirka 20 år i bransjen slapp gutta fra Merseyside i 2021 dobbeltalbumet «Coral Island», en utgivelse som fikk Popklikks anmelder til å hente fram de gjeveste adjektivene i synynomordboka. Noe som må sies å være en særdeles sterk prestasjon all den tid bandet allerede hadde gitt ut opptil flere album i toppklassen. Som for eksempel debutalbumet «The Coral» (2002), «Roots And Echoes» (2007) og «Butterfly House» (2010).
Med musikalske blinkskudd som «Lover Undiscovered», «Change Your Mind», «Vacancy», «My Best Friend», «Autumn Has Come» og «Take Me Back To The Summertime», og inspirasjonskilder som The Beatles, The Kinks, Small Faces, Love, The Zombies og The Doors, konkluderte denne skribenten med at «Coral Island» var et av årets beste album da musikkåret 2021 ble lagt under lupen.
På sitt nye album, «Sea of Mirrors», fortsetter The Coral å hente opp mye fra den samme musikalske kilden som på forgjengeren. Foruten å sverge til gode melodier, pakkes låtene inn i et detaljert og idérikt lydbilde som rett som det er minner om det mange vil klassifisere som kammerpop.
Strykearrangementene på plata er helt vidunderlige, noe Sean O’Hagen (High Lamas) trolig skal ha mye av æren for. Låter som «Cycles Of The Season», tittellåta, «That’s Where She Belongs» og Oceans Apart», er praktfulle eksempler på nettopp dette. På sistnevnte dukker den superprofilerte skuespilleren Cillian Murphy (Oppenheimer/Peaky Blinders) opp med en monolog som avslutter både låta og plata på fint vis.
Inspirasjonskildene er, som på forgjengeren, musikk som vokste fram på slutten av 60-tallet (se over). På flere av sangene fornemmer man også tilstedeværelsen av lassoer, kruttrøyk og spaghetti. Litt sånn Sergio Leone, om man vill. Et grep som tilfører musikken både variasjon og litt ekstra temperatur.
I presseskrivet uttaler frontfigur James Skelly følgende om en av platas beste låter, «Wild Bird»: «Like most of The Coral’s best known songs you could pick out, it was written in about five minutes. Once the album concept was clear, this was us imagining the theme tune for an Italian western directed by Fellini with a Richard Yates-written script. It’s us asking ourselves: what would have happened if Lee Hazlewood had produced a Gene Pitney song written by Townes Van Zandt?»
I likhet med andre britiske artister som Shack og Paul Weller, er The Coral med på å videreføre og fornye musikkarven fra en tid da folk fleste oppdaget musikk via enten radiostasjoner eller LP-plater. En gullforgylt musikalsk periode det er viktig å forvalte og fornye på nennsomt vis. Noe The Coral utvilsomt har lyktes med på «Sea of Mirrors».
Foto: Rough Trade (promo)
